Media Messages Matter
Towards Christian media presence, media awareness and media mission
Verdidebatt: “Knuse, bevise eller begrunne?”
I forlengelsen av oppslag i Dagen og Vårt Land om den kristne apologeten Bill Craigs besøk i Norge, har jeg idag publisert innlegg på verdidebatt.no med tittelen Knuse, bevise eller begrunne? Innlegget fokuserer på holdninger i livssynsdebatten generelt og i kristen apologetikk spesielt.
Les mer her.
————-
English: Following on from reports in the Christian daily newspapers Dagen and Vårt Land on apologist William Lane Craig’s visit to Norway recently, I published a blog post today in a leading Norwegian public debate site called Verdidebatt on the need to reflect on our mutual attitudes and arguments in a highly pluralistic society.
“The Religious Smorgasbord: What is Truth?”
Dagens missiologiske forum på MF var inspirerende, engasjerende og utfordrende. Tema var Sannhet og pluralisme, med den erfarne engelske missiologen Andrew Kirk som hovedinnleder.
I sitt innholdsmettede foredrag om The Religious Smorgasbord: What is Truth? fokuserte Kirk på behovet for å finne en relevant missiologisk tilnærmingsmåte for å kunne håndtere sannhetsspørsmålet i en pluralistisk samtid. Kirk foreslår her å bruke “inference to the best explanation (IBE)” (altså: slutning [fra foreliggende data] til den beste forklaringshypotesen):
This method may become a missiological project in which the Christian faith can be shown to be the best of all possible explanations of our unique experience of the universe as human beings: one which offers the most coherent, consistent, and complete account. The theory’s explanatory power is measured by its observational success in accounting for data already accepted as veridical, and for new data. It also scores well in its predictive ability with regard to human behaviour (i.e. what is likely to happen, if certain courses of action are followed). The model can be particularly productive for the purposes of inter-religious dialogue, because it takes account of universally-available evidence and proven categories of rational argument. The truth-claims that are made are related to self-awareness, human experience of the world, the universal concourse of alternative traditions, ideas and explanations and are open to a critical exchange of views. Therefore, when it comes to assessing rival interpretations of the origins, meaning and future of human existence in the universe, it has great missiological potential.
(See also his Christian Mission as Dialogue. Engaging the current epistemological predicament of the West [2011])
Det var et privilegium å være en av to respondenter til Kirks balanserte fremstilling. I tillegg til å bekrefte IBE som en klok modell for å strukture livssynsdialogen i en pluralistisk kontekst på en respektfull måte, fokuserte jeg i min respons på apologetikkens rolle – både som “pre-evangeliserende” og “post-evangeliserende. Jeg vektla her bl.a. følgende:
(1) IBE-tilnærmingsmåten er svært verdifull apologetisk. Vi kan her nevne (a) hvordan hypotesen “Gud som Skaper” best forklarer det faktum at universet er fininnstilt for menneskelig liv, (b) hvordan hypotesen “God oppreiste Jesus fra de døde” best forklarer hva vi historisk kan vite om “den første påsken” og (c) hvordan hypotesen “Mennesket som skapt og synder” best forklarer menneskets gåtefulle dobbelhet.
(2) IBE-tilnærmingsmåten forutsetter at kristen tro er inkludert blant de aktuelle hypotesene. Men dette er slett ikke en selvfølge idag. Vi må derfor supplere den missiologiske IBE-modellen med en argumentasjon for at det kristne livssynet faktisk hører hjemme blant de relevante livssynsforklaringene. Her vil argumenter for Guds eksistens (naturlig teologi) og Jesu særpreg (historiske argumenter) ha sin naturlige plass for å sikre at klassisk kristen tro blir sett på som et mulig og reelt alternativ.
Disse apologetiske perspektivene har både prinsipiell betydning og praktisk relevans, noe som også ble tydelig under de fruktbare samtalene i løpet av dagens missiologiske forum. Forhåpentligvis blir flere av bidragene til artikler etterhvert…
————–
English: NORME arranged a missiological conference in Oslo today focussing on the issue of pluralism and truth. British missiologist J. Andrew Kirk was the key speaker, proposing “inference to best explanation” (IBE) as a missiological tool (see quote above).
It was my privilege to be one of the respondents, emphasizing the role of apologetics in mission as pre-evangelism and post-evangelism. I supported Kirk’s IBE-proposal as being both significant and relevant, while also emphasizing the need for supplementing the IBE-approach with apologetic arguments for why the Christian worldview should be seriously considered as a live option in the first place. Such arguments would both include natural theology and historical arguments.
It should also be added that the IBE-approach seems to be a highly recommended model for handling worldview dialogue with respect in a pluralistic context.
Rekord på rekord for Mediehøgskolen
Idag offentliggjøres søkertallene for Samordnet Opptak til kommende studieår (2012-2013). For oss på Mediehøgskolen Gimlekollen er dette svært gledelig lesning…
Derfor følgende pressemelding:
161 søkere har i år Mediehøgskolen Gimlekollen som førstevalg. Det er 31 flere på dette tidspunkt enn toppåret i fjor og det dobbelte av tilsvarende tall i 2010. Det totale søkertallet har økt fra 705 i 2011 til 820 i år.
- Dette er svært gledelige tall for oss. Etter kraftig økning i antall førsteprioritetssøkere i fjor, kan vi ikke annet enn glede oss over en ytterligere økning. Denne utviklingen er god å ta med seg inn i fusjonen med NLA Høgskolen og Høgskolen i Staffeldtsgate som trer i kraft fra nyttår, sier rektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen, Lars Dahle.
Les hele pressemeldingen her, bl.a. om meget oppmuntrende søkertall til journalistikkstudiet. Saken er også fanget opp i følgende regionale medieoppslag:
- fvn.no: Rekordmange bli studere i sør (23/4)
- Agderposten: Rekordvekst for Universitetet (23/4)
Dessuten også i følgende oppslag:
- utsyn.no: Ny søkerrekord for Mediehøgskolen (24/4)
- kommentert på nla.no: God økning i søkertallene til NLA Høgskolen
————–
English: The number of applicants in the national intake to Norwegian universities and university colleges for the academic year 2012-2013 is made public today. Gimlekollen has an encouraging increase from last year’s record number (2011), and has actually doubled the number of applicants having Gimlekollen as their first priority from 2010.
(Updated 24th April 2012)
Bill Craig: “Five Reasons God Exists”
Up to the 1980′s “theistic proofs” were usually rejected by contemporary conservative and liberal theologians alike. However, since then a number of influential Christian philosophers and apologists have resurrected such classical apologetic approaches in the shape of reformulated “theistic arguments”.
William Lane (Bill) Craig, who visits Bergen 23rd-24th April, has a prominent place among these contemporary Christian thinkers. He ususally presents five key arguments for Christian theism in his debates and lectures. It may be helpful to introduce his own summary of these arguments, which e.g. are found in his Reasonable Faith (Crossway 2008) or On Guard (Cook 2010):
(1) The kalam cosmological argument: “Whatever begins to exist has a cause. The universe began to exist. Therefore, the universe has a cause.”
(2) The teleological argument: “The fine-tuining of the universe is due to either law, chance, or design. It is not due to law or chance. Therefore, it is due to design.”
(3) The moral argument: [Version 1] “If God does not exist, objective moral values do not exist. Objective moral values do exist. Therefore, God exists.” … or [Version 2] “If God does not exist, objective moral values do not exist. Evil exists. Therefore, objective moral values exist (since some things are truly evil). Therefore, God exists.”
(4) The historical argument: “There are four established facts concerning the fate of Jesus of Nazareth: his honorable burial by Joseph of Arimathea, the discovery of his empty tomb, his post-mortem appearances, and the origin of his disciples’s belief in his resurrection. The hypothesis ‘God raised Jesus from the dead’ is the best explanation of these facts. The hypothesis ‘God raised him from the dead’ entails that God exists. Therefore Gode exists.”
(5) The argument from experience [i.e. the immediate experience of the Christian God]: “Beliefs which are appropriately grounded may be accepted as basic beliefs not based on argument. Belief that the Christian God exists is appropriately grounded, Therefore, belief that the Christian God exists may be accepted as a basic belief not grounded on argument.”
For a presentation, discussion and critique of Craig’s arguments, see the lectures and debates during the UK Reasonable Faith Tour in October 2011.
————
Norsk: Presentasjon av Bill Craigs fem sentrale argumenter for kristen teisme
Som teologistudent i Oslo på 80-tallet hørte jeg ofte påstanden om at de tradisjonelle ”gudsbevisene” må avvises, både fra konservativt og liberalt hold. “Gudsbevisene” ble hevdet å være både ubibelske, uholdbare og uaktuelle.
Det er riktig at ”gudsbevisene” er utilstrekkelige som absolutte beviser, men en rekke inflytelsesrike kristne filosofer og apologeter hevder idag deres aktualitet omformulert som gudsargumenter. En av de mest kjente av disse tenkerne er William Lane (Bill) Craig, som besøker Bergen 23-24/4. Vi kan sammenfatte hans fem argumenter på følgende måte (se litteraturhenvisninger i engelsk tekst ovenfor):
Craigs første gudsargument er kosmologisk (fra kosmos – verden): ”Alt som begynner å eksistere har en årsak. Universet begynte å eksistere. Derfor har universet en årsak.” Dette argumentet underbygges blant annet med å henvise til Big Bang-teorien, samt med en drøfting av filosofiske og matematiske teorier om uendelighet. Hensikten med dette argumentet er å gi grunner for troen på Gud som personlig Årsak til universet.
Craigs andre gudsargument er teleologisk (fra telos – mål): ”Det faktum at universet opprinnelig var fininnstilt for liv har sin grunn enten i lovmessighet, tilfeldighet eller design. Dette faktum har ikke sin grunn i verken lovmessighet eller tilfeldighet. Det har derfor sin grunn i design.” Dette underbygges med en rekke aktuelle data som ifølge Craig peker på design. Hensikten med dette argumentet er å gi grunner for troen på Gud som personlig Designer og Lovgiver.
Craigs tredje gudsargument er hentet fra etikken (altså: “det moralske gudsargument”): ”Dersom Gud ikke finnes, finnes det ikke noen objektive moralske verdier. Objektive moralske verdier finnes. Altså finnes Gud.” Dette underbygges med henvisning til argumentasjonen til en rekke filosofer (både ateister og andre), samt med en henvisning til vår felles moralske erfaring. Hensikten med dette argumentet er å gi grunner for troen på Gud som personlig moralsk Lovgiver.
Craigs fjerde gudsargument er historisk og hentet fra ”databasen” i det Nye Testamentes fortellinger om Jesu oppstandelse. Dette argumentet kan sammenfattes på følgende måte: ”Det finnes fire etablerte historiske fakta vedrørende skjebnen til Jesus fra Nasaret: den ærefulle begravelsen ved Josef fra Arimatea, oppdagelsen av den tomme graven, Jesu viste seg for disiplene etter sin død og disiplenes tro på Jesu oppstandelse. Hypotesen ’Gud reiste opp Jesus fra de døde’ er den beste forklaringen av disse fakta. Denne hypotesen medfører at Gud må finnes. Derfor finnes Gud.” Hensikten med dette argumentet er å gi grunner for troen på at Gud har åpenbart seg på en unik måte i Jesu liv, død og oppstandelse.
Craigs femte gudsargument er at den kristnes umiddelbare erfaring av Gud er meningsfull og legitim. Craig vektlegger her Den Hellige Ånds indre vitnesbyrd som det som bekrefter sannhetsgehalten i den kristnes personlige tro på Gud, selv i møte med innvendinger fra sekulære og andre religiøse livssyn.
For en nærmere presentasjon av Craigs fem argumenter og aktuelle motargumenter fra ateistiske apologeter, se eksempelvis Craigs forelesninger og debatter i England i oktober 2011.
———————
Se også min kronikk: William Lane Craig – en ledende kristen apologet (2012-04-23) (i Dagen).
Apologist William Lane Craig comes to Norway
At Gimlekollen School of Journalism and Communication we are committed to promoting free speech, respect for others and classical Christian faith. This includes a deep concern for truth and human dignity in the public discourse, whether this is seen in contributions from journalists, filmmakers, commentators or persuasive communicators.
Today’s public arenas are characterized by pluralism, with many competing perspectives on life’s key issues. It is essential to compare and contrast such competing perspectives. Every worldview has its own apologists, presenting arguments for the truth and relevance of a given position, over against the alternatives. We need to listen carefully and critically to the various apologists, as they seek to engage and persuade us.
This is the background for inviting William Lane Craig as one of the world’s leading Christian apologists to Scandinavia for ten days of lecturing and debating now in April. He is a well-known textbook author in Christian apologetics and an expert on (1) the cosmological kalaam argument, (2) the historicity of the resurrection of Jesus and (3) God, time and eternity.
It is my privilege to be the coordinator for the Norwegian part of that tour which contains a visit to Bergen on the 23rd and 24th April with guest lectures at NLA University College, University of Bergen and Danielsens skoler.
Craig is well known for his many engaging debates with apologists for various other worldviews. I would especially recommend the stimulating debate with atheist Peter Millican (October 2011) and the extraordinary debate that took place in Cambridge Union in October 2011.
——————-
Norsk: På Mediehøgskolen Gimlekollen er vi særlig opptatt av å fremme ytringsfrihet, respekt for den andre og klassisk kristen tro. Dette betyr ikke minst at vi fokuserer på betydningen av en offentlig debatt som setter sannhet, vesentlighet og menneskeverd høyt.
Vi er opptatt av å fremme gjensidig åpenhet om grunnleggende perspektiver og ståsteder, samt innsikt i at alle har et livssyn. Alle livssyn har også sine apologeter med sentrale argumenter for sine ulike perspektiver om de sentrale livsspørsmålene. Inn i dette større bildet har også kvalifiserte kristne apologeter sin rettmessige plass på den offentlige arena.
Dette danner bakgrunnen for at jeg er faglig koordinator for den verdenskjente kristne apologeten William Lane Craigs besøk til Bergen 23-24/4, der han bl.a. skal ha offentlige gjesteforelesninger ved NLA og UiB.
(Se også mine tidligere publiserte blogginnlegg om Den tomme stolen og “Dawkins & Others Run From Craig”.)
Historisk fusjonsvedtak på NLAs GF
Vi har delt viktige visjoner sammen – og arbeidet lenge og intenst med prosessen…
Det har i grunnen “ligget i luften” lenge…
Men nå er det også formelt vedtatt av NLAs GF som den “mottakende” høgskolen i fusjonen: Det blir fusjon mellom NLA, HiS og MhG, med virkning fra og med 1. januar 2013.
Les mer her:
- Felles pressemelding: Høgskolefusjon fra 1. januar 2013 (også publisert på nla.no og utsyn.no)
- VL: Alt klart for kristen høgskolefusjon
- Dagen: Endelig vedtak for høgskole-fusjonering
- KPK: Høgskolefusjon vedtatt (23/4)
(Foto: Morten Dahle Stærk, HiS)
————-
English: The positive outcome of the merger process between Gimlekollen School of Journalism and Communication and two other Christian university colleges has been in the pipeline for quite some time. But today was the formal decision at the owners meeting at NLA University College in Bergen (as “the receiving institution” in the process): The merger will become a reality from the 1st of January 2013.
I fokus: Den glemte pedagogen
Idag publiserer Dagen følgende artikkel av meg i “I fokus”-spalten:
———
Den glemte pedagogen
Er nyhets- og underholdningsmediene vår tids glemte pedagog? Det er mye som tyder på dette, enten vi setter fokus på familie, skole eller forsamling som arena. Dette betyr at vi trenger å sette mediebevisstgjøring og mediekritikk på dagsordenen på alle disse tre arenaene.
Vi trenger å øke mediebevisstgjøringen på familiearenaen. Her gjør Familie & Medier en pionerinnsats, ikke minst gjennom Barnevakten og Ungdom & Medier. Men vi trenger en økt mediebevissthet på tvers av generasjonene – og med familiene selv som initiativtakere. Det er nemlig både meningsfylt og viktig med gode samtaler om valg av vinklinger og perspektiver i nyhetene. På tilsvarende måte kan vi legge til rette for åpne samtaler om formidlingen av verdier og livssyn i fjernsynsserier og filmer. Her kan også studieguider og artikler på kulturvinduet.no være til inspirasjon og hjelp.
Vi trenger å øke mediebevisstgjøringen på skolearenaen. Dette gjelder selvsagt den offentlige skolen, men i enda større grad våre kristne skoler. Ikke minst fordi en kristen skole virkelig ønsker å gjøre en forskjell i møte med eleven og hans/hennes livsverden, der mediene spiller en helt sentral rolle. Det er inspirerende at stadig flere av våre kristne skoler i samarbeid med Damaris Norge legger til rette for systematisk undervisning og læring om nyhets- og underholdningsmedienes mangfoldige livssynsformidling.
Vi trenger å øke mediebevisstgjøringen på forsamlingsarenaen. Utfordringen er klar i Cape Town-erklæringen: «Vi peker på mediebevissthet som behov: Å hjelpe mennesker til å utvikle en mer kritisk bevissthet når det gjelder de budskap de mottar, samt den virkelighetsforståelsen som ligger bak. Media kan være nøytrale og til tider også positive til evangeliet. Men de blir også brukt til pornografi, vold og grådighet. Vi oppmuntrer pastorer og kirker til åpent å møte disse spørsmålene og til å sørge for undervisning og veiledning av de troende slik at de kan motstå press og fristelser.»
Her antydes at behovet for å øke mediebevisstgjøringen også må sees i et globalt perspektiv. Dette er uten tvil en glemt dimensjon i mye bistands- og misjonsarbeid. Vi har ofte formidlet moderne teknologi inn i nye kulturelle sammenhenger, men har vi samtidig formidlet redskaper og ressurser til å møte det pluralistiske mediemangfoldet med kristen integritet? Dette er blant de spørsmål vi vil sette fokus på under en global mediekonsultasjon i regi av Lausannebevegelsen på Mediehøgskolen Gimlekollen i november i år.
—————-
English: Todays’s news and entertainment media play a significant role as informal educators. This is the major reason why media awareness and media critique should be a key concern both for families, schools and churches. The global need for media awareness is clearly outlined in The Cape Town Commitment (see section IIA4: “Truth and the globalized media”). I adress these issues in an article published today in The Norwegian Christian daily Dagen.
“Do Christian colleges need to rethink teaching and learning?”
“Do Christian colleges need to rethink teaching and learning?” Dette er temaet for et spennende fagseminar 20/3 i regi av Kristne Friskolers Forbund på Mediehøgskolen Gimlekollen.
Seminarholder er David Smith fra Calvin College. Han er en engasjerende og innsiktsfull foredragsholder som i løpet av de siste par årene har besøkt Norge flere ganger.
Som leder for Kuyers Institute for Christian Teaching and Learning arbeider Smith særlig med å utforske relasjonen mellom kristen tro og undervisning / læring innenfor ulike fag (Teaching and Christian Practices: Reshaping Faith and Learning [2011]). Som fagperson innenfor språk og pedagogikk har han introdusert “gjestfrihet overfor innflytteren” som en aktuell bibelsk modell i møte med læring av fremmedspråk (Learning from the Stranger: Christian Faith and Cultural Diversity [2009]).
Temaet for fagseminaret er både viktig og aktuelt. Smith setter ikke minst fokus på den implisitte verdiformidling som ligger i enhver pedagogisk og didaktisk praksis. Utfordringen som kristne fagfolk og pedagoger er hvordan vi kan legge til rette for undervisning og læring som på en naturlig måte synliggjør og fremmer vårt kristne menneskesyn og vår kristne virkelighetsforståelse. Smith kommer her med et viktig bidrag til den fag/tro-samtale som alltid bør stå sentral ved utdanningsinstitusjoner med et kristent verdigrunnlag.
Jeg har tidligere fokusert på sentrale fag/tro-spørsmål i flere blogginnlegg, bl.a. knyttet til Forum tro/tanke-serien på NLA Høgskolen: “The sacred-secular divide” og “Gud er tilbake“. Det er også naturlig i denne sammenheng å henvise til min Theofilos-artikkel om Aktuelle apologetiske anliggender for kristne formidlere og fagpersoner (nr. 1/2009).
—————-
English: “Do Christian colleges need to rethink teaching and learning?” This is the thought-provoking title for the day conference 20th March 2012 at Gimlekollen School of Journalism and Communication. It is a privilege to have David Smith from Calvin College visiting us, helping us to explore the significant relationship between Christian faith, teaching and learning.
(Updated 20th March)
Gjestetaler for Norea: Bibelsk realisme og misjon i 3D
Den tradisjonsrike Noreauken går av stabelen i Lyngdal også dette året (7-11/3). Det er et privilegium å være gjestetaler for Norea på søndagen, både under gudstjeneste i kirken og på kvelden i bedehuset. Ikke minst fordi Mediehøgskolen Gimlekollen hadde vært utenkelig som institusjon uten Norea som historisk bakgrunn!
Denne søndagens prekentekst handler om Jesus som “helbreder en gutt med en ond ånd” (Markus 9:14-29). I møte med en slik tekst gjør vi klokt i å reflektere over C S Lewis sitt kjente og tankevekkende utsagn i Djevelen dypper pennen (The Screwtape Letters):
There are two equal and opposite errors into which our race can fall about the devils. One is to disbelieve in their existence. The other is to believe, and to feel an excessive and unhealthy interest in them. They themselves are equally pleased by both errors and hail a materialist or a magician with the same delight.
Søndagkveldens tema er “Utrustet for misjon i 3D”, med en annen av søndagens tekster i fokus, nemlig Ef. 6,10-18 om “Guds fulle rustning”. I klassisk kristen prekentradisjon er denne teksten ofte blitt brukt, på grunn av sin billedrikedom, sitt pregnante teologiske innhold og sin hverdagsrealisme.
————-
English: Norea Media Mission has an annual series of meetings in the small town of Lyngdal in the very southern part of Norway. It is my privilege to be guest speaker in this traditional “Norea week”. The sermon in the Sunday morning service has a focus on the need for biblical realism (see the quote by C S Lewis above!), whereas my talk in the Sunday evening meeting is on being properly equipped for “mission in 3D“.
Forum tro/tanke: “Gud er tilbake”
På NLA Høgskolen fortsetter den åpne forelesningsserien Forum tro/tanke, som er et verdifullt initiativ. Igjen er det min oppgave å legge frem noen pespektiver og refleksjoner i det viktige skjæringspunktet mellom tro og fag.
Temaet denne gangen er “Gud er tilbake”:
- Erik Solheim hevdet dette i Vårt Land 21/1-12, også gjengitt i Dagbladet.
- Redaktører i The Economist hevdet det samme i boka God is Back: How the Global Rise of Faith is Changing the World (2009)
- Richard Dawkins presenterer et alternativt nyateistisk perspektiv…
- Time Magazine hadde tre kjente og tankevekkende oppslag om saken: Is God Dead? (1966), Is God Coming Back to Life? (1969) og Modernizing the Case for God (1980)
Fra sistnevnte reportasje siterer vi følgende:
God? Wasn’t he chased out of heaven by Marx, banished to the unconscious by Freud and announced by Nietzsche to be deceased? Did not Darwin drive him out of the empirical world? Well, not entirely. In a quiet revolution in thought and argument that hardly anyone could have foreseen only two decades ago, God is making a comeback.
Most intriguingly, this is happening not among theologians or ordinary believers—most of whom never accepted for a moment that he was in any serious trouble — but in the crisp intellectual circles of academic philosophers, where the consensus had long banished the Almighty from fruitful discussion.
Alt dette peker på at det både er mulig og relevant å introdusere klassiske kristne perspektiver i forskning, fag og yrke. Dermed utfordres sekulariseringen og privatiseringen …
Den kjente filosofen og teologen William Lane Craig uttrykker dette slik:
It is the broader task of Christian apologetics to help create and sustain a cultural milieu in which the gospel can be heard as an intellectually viable option for thinking men and women.
————
English: NLA University College (Bergen) has initiated a series of lectures and workshops on the integration of faith and learning. It is my privilege today to present a lecture in the series entitled “God is back: Implications for students, academics and professionals”.
Tankevekkende fra MhG om ungdomsarbeid
Idag presenterte MhG foreløpige – og tankevekkende – resultater fra et forskningsprosjekt om kristent ungdomsarbeid på et symposium på høgskolen. Prosjektet er på oppdrag fra NLM Ung. Symposiet fokuserer også på en rekke sentrale spørsmål i ungdomsarbeidet, – slik som apologetikk, disippelgjøring, menighetsfellesskap og sjelesorg.
Les mer om dette forskningsprosjektet i følgende presseoppslag:
- Stadig færre er med i kristent ungdomsarbeid (vl.no)
- Drøfter barne- og ungdomsarbeid (utsyn.no)
- - Et grunnlag for nye strategier i kristent arbeid (mediehogskolen.no)
- 90 % unådde barn og unge i Norge i dag (norea.no)
—————
English: Preliminary results from a strategic research project on Christian youth work was presented today at a symposium at Gimlekollen, with a number of representatives present from key national youth ministries in Norway.
Vi gratulerer Gimra med 30 år!
Gimlekollen Radio (Gimra) feirer stort jubileum denne uken. Det er idag (14/2) akkurat 30 år siden de første sendingene. Gimra gikk faktisk “på lufta” i februar 1982 som den andre lokalradioen i Norge.
Vi gratulerer så mye med jubileet!
Gjennom alle disse årene har Gimra hatt flere viktige funksjoner:
- I en årrekke var Gimra sentral som praksisradio for studentene på Mediehøgskolen Gimlekollen.
- Gimra har siden oppstarten vært et viktig kvalitativt bidrag til et mer mangfoldig medietilbud i Kristiansand og omegn. Slik sett har radioen bidratt til en lokal styrking av ytringsfriheten.
- Gimras sendinger tilbyr fortsatt en fin kombinasjon av en levende lokalradio på kristent verdigrunnlag og et fyldig tilbud med kristen forkynnelse og veiledning.
Se også mitt tidligere blogginlegg 14/8-11 om De viktige lokalradioene.
(Bildet: Redaktør og daglig leder Kai-Steinar Vangen og morgenvert Ingunn Olsson Mercer. / Foto: Elisabeth Erlandsen)
Se også på gimra.no: -Viktig kvalitativt bidrag
——————–
English: Gimlekollen Radio (“Gimra”) is the local community radio, based at Gimlekollen and serving the city of Kristiansand and the surrounding area with local news and reports combined with various Christian programmes. It is exactly 30 years today since the first broadcasts, as the second local radio “on air” in Norway. We congratulate Gimra with its 30 year jubilee!
Kulturblikket: Magiske musikaler
“Det er ofte noe mer enn det rent musikalske som fenger, fascinerer, engasjerer og berører, – ja, som skaper det magiske i denne sjangeren.”
Kulturvinduet publiserte idag følgende Kulturblikk av meg om musikalen som sjanger, med utgangspunkt i den aktuelle West Side Story og den stadig like relevante Les Miserables:
————-
Magiske musikaler
Musikaler er populære som aldri før. Her hjemme settes det opp musikaler ute i distriktene så vel som i byene, og stadig flere oppsøker kjente musikaler i forbindelse med storbyferier i utlandet. Ikke minst gjelder det London. Det å oppleve en av de klassiske – eller mer moderne – musikalene i Londons West End er for mange en helt naturlig del av et besøk i metropolen. I disse dager står en av de klassiske musikalene på plakaten med en sceneoppsetning i verdensklasse i sørlandsbyen Kristiansand. Den storslåtte og tragiske West Side Story hadde premiere 3. februar i Kilden teater- og konserthus, den nye kulturelle arenaen og storstuen på Sørlandet.
West Side Story er en kjent amerikansk musikal fra 1957, som i realiteten er en fri fortolkning av William Shakespeares Romeo og Julie. Den dramatiske handlingen skjer i to gjengmiljø i samtidens New York, mellom Jet’ene og Haiene på vestsiden av Manhattan. I fokus står eks-Jet’en Tony (som Romeo) og Maria, søsteren til sjefs-haien (som Julie). Den fengende musikken til denne tragiske kjærlighetshistorien ble skrevet av ingen mindre enn Leonard Bernstein. I tillegg er usikalen særlig kjent både for utstrakt bruk av dans som sentralt fortellingselement og for den tragiske avslutningen av fortellingen. En slik avrunding var meget uvanlig i amerikanske skuespill og filmer fra 50-tallet og synliggjør for øvrig at musikalen som kunstnerisk form har nærmere slektskap med opera enn med den lettere kunstformen operette.
Musikalen som sjanger er en engasjerende musikkteaterform som kombinerer sang, dans og talte dialoger. Disse ulike virkemidlene fører ofte til en nærhet og nerve i formidlingen som er annerledes enn både vanlig teater og film. Sangene står sentralt i fortellingene, ofte som dialoger, enten skuespillerne imellom eller direkte med publikum. Gjennom innlevelsen i sangene trekkes vi som publikum inn i fortellingene. Allikevel er det ofte noe mer enn det rent musikalske som fenger, fascinerer, engasjerer og berører – ja, som skaper det magiske i denne sjangeren.
De aller beste musikalene utfordrer nemlig som regel publikum i forhold til grunnleggende og sentrale temaer for oss som enkeltpersoner, fellesskap og samfunn. Anmelderen i Fædrelandsvennen satte ord på det engasjerende møtet med akkurat denne musikalens utfordrende tematikk på følgende måte: «West Side Story slik den spilles her, i en klassisk versjon lagt nær opp til den første på Broadway, gir tilskueren alt. Man ler, man gråter, man underholdes og man erkjenner. Hva rasehat og fremmedfrykt gjør med menneskelighet og kjærlighet blir så forferdelig tydelig – og man går ut og tenker at sannelig, dette hatet vil jeg være med på å bekjempe.» (Emil Otto Syvertsen i Fædrelandsvennen 4/2).
Det gjorde simpelthen inntrykk å merke denne erfarne anmelderens ekte engasjement i møte med denne musikalens tankevekkende budskap. Ikke minst merkes det i avrundingen av anmeldelsen: «Gled dere bare til visjonen av «en bedre verden» mot slutten… Og så utrolig sterkt når det er sveklingen i Jet-gjengen som til slutt rekker ut hånden til Maria. Det er håp i akkurat det.» Igjen ser vi at musikalens budskap peker utover både selve forestillingen og den sterke fellesskapsopplevelse som en slik musikal selvsagt er. Vi skjønner at anmelderen har erfart akkurat noe av det magiske i denne musikalen.
Tilsvarende magiske møter med en annen mektig klassisk musikal har jeg fått lov til å dele med Gimlekollen-studenter i en årrekke i London. På den årlige studieturen i studiet kommunikasjon og livssyn er nemlig musikalen Les Miserables en fast ingrediens. Og sammen med nye studentgrupper lar jeg meg hvert år fascinere, engasjere og berøre av denne sterke historien om De elendige i det urolige 1800-tallets Frankrike.
Les Miserables er den musikal i verden som har stått lengst på plakaten. Musikalen inneholder en rekke musikalske perler, som sangen Who Am I? Disse fengende sangene fremføres som regel av svært dyktige sangere, slik at vi som er publikum virkelig engasjeres og berøres. Og alt dette i rammen av en storslått sceneoppsetning som imponerer de fleste.
Det er allikevel ikke det musikalske som gjør sterkest inntrykk i Les Miserables. I likhet med West Side Story, møter vi engasjerende og tankevekkende skildringer av urett, dype konflikter og tragiske personlige livshistorier. Det aller sterkeste er imidlertid å møte de mektige kunstneriske uttrykkene Les Miserables har for sentrale teologiske temaer som menneskeverd, synd, nåde og tilgivelse. Ikke minst møter vi dette i den sterke skildringen av hvordan biskopen i Digne møter Jean Valjeans tyveri med nåde, noe som virkelig forvandler Valjeans liv slik at han også møter andre med nåde. I sannhet en magisk fortelling, både om meningen i livet og meningen med livet.
(Denne artikkelen ble også publisert under vignetten Kulturblikket i Dagen 9/2-12.)
——————
English: My article (in Norwegian) on musicals as a genre, with West Side Story and Les Miserables as case studies, was published today on Kulturvinduet (i.e. the Norwegian version of CultureWatch).
Jernkvinnen – en guide til aktuelle ressurser
Meryl Streep storspiller som Margaret Thatcher i den aktuelle filmen Jernkvinnen (The Iron Lady).
For verdifulle refleksjoner om filmens vinklinger, perspektiver og sentrale temaer henvises til følgende aktuelle Damaris-ressurser:
- Bjørn Hinderaker: Jernkvinnen – en anmeldelse
- Tony Watkins: Jernkvinnen Margaret Thatcher
- Jernkvinnen – studieguider. Her settes fokus på følgende temaer: å overvinne hindringer, å takle forandring, forskjellige plikter, mål og mening, vinning og tap.
————
English: Meryl Streep is highly successful in her role as Margaret Thatcher in the movie The Iron Lady. Damaris UK has written and produced a number of highly relevant and stimulating community resources for reflection.
Inspired by Truth – the legacy of Schaeffer
On the occasion of Francis A Schaeffer’s 100th birthday today, it is worth noticing these words from David Wells:
Schaeffer inspired us as he engaged the artists, musicians and philosophers of his day. It was not so much the engagement itself that moved us as the realization of how great and grand is the truth which God has given us, one that is large enough and deep enough to speak to every human situation. At L’Abri, we were talking about reality in a way that was authentic.
—————
Norsk: På Francis Schaeffers hundreårsdag merker vi oss at Schaeffers arv er levende og fortsatt inspirerer mange. Ikke minst gjelder dette hans evne til å lytte til enkeltmennesker og til kulturen, med utgangspunkt i en dyp overbevisning om den kristne troens sannhet. (Jeg henviser ellers til artikler av og om Schaeffer i Theoofilos nr. 3-4 / 2011.)
Et steg nærmere en nasjonal, kristen høgskole …
Det begynte i januar 2011 med noen sentrale visjoner og en sonderingsfase. Så fortsatte det med konstruktive forhandlinger… Vi snakker her selvsagt om den pågående fusjonsprosessen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate (HiS) og Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG).
Idag gikk følgende pressemelding ut fra NLA:
Et steg nærmere høgskolefusjon
Styrene for NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen anbefaler overfor sine eiere å vedta fusjon mellom de tre høgskolene i vår, med virkning fra 1. januar 2013. Den nye nasjonale høgskolen vil ha en konstituerende generalforsamling i november.
Det ble klart etter at de tre hadde parallelle styremøter og felles samtaler i går. Fusjonsspørsmålet behandles i NLA Høgskolens generalforsamling i april, etter at eierne av de to andre høgskolene har behandlet saken.
- Med en fusjon vil den verdibaserte høgskolen få en sterkere stemme i det offentlige rom og flere studenter vil få mulighet til å ta sin utdanning på en høgskole der danningsperspektivet i utdanningen er satt sentralt, sier rektor ved NLA Høgskolen, Bjarne Kvam.
De tre høgskolene vil bruke tiden fram mot april på å klargjøre juridiske og økonomiske spørsmål knyttet til fusjonen. I tiden fram til konstituerende generalforsamling og iverksetting vil høgskolene arbeide med å få på plass felles formelle organ og systemer, blant annet systemer for studentdemokrati og kvalitetssikring.
Presseoppslag om saken:
- “De kristelige høgskolene slår seg sammen” (VL)
- “Skolefusjon for MhG” (intervju med Radio Sør)
- “Mediehøgskolen fusjonerer / Kristne høgskoler fusjonerer” (NRK Sørlandet)
… og her kan du lytte til et intervju med GIMRA om saken: GIM_høgskoler-fusjon
———–
English: Gimlekollen is now definitely moving closer towards a merger with NLA University College and Evangelical Lutheran University College Oslo.
This is clear after a key meeting in Bergen yesterday between the Boards of the three institutions, where it was decided to recommend the following time schedule for the respective owners: (1) a formal decision regarding merger in April 2012, (2) a formal decision regarding the name, the statutes and the Board members in November 2012, and (3) a formal institutional merger from the 1st of January 2013.
“Elementært, min kjære Watson!”
Den klassiske engelske detektivhelten Sherlock Holmes fortsetter stadig å fascinere nye grupper av lesere og seere. Verdens mest kjente detektiv trenger vel neppe noen lengre introduksjon …
… Selv møtte jeg Sherlock Holmes for første gang som ung tenåring på besøk hos min bestefar, og ble fascinert fra første stund. For meg åpnet dette døren til det spennende litterære landskap som klassisk engelsk krimlitteratur er …
Les mer om Sherlock Holmes og klassisk engelsk krimlitteratur i min artikkel som idag er publisert på Kulturvinduet.
—————–
English: Classical and modern versions of Sherlock Holmes continues to fascinate new groups of readers and viewers. This is the major topic in my article published today at Kulturvinduet (i.e. the Norwegian version of CultureWatch). This article was partly inspired by Sophie Lister’s excellent reflections in Light and Shadow.
I fokus: Vekkelsesfolket og mediene
Dagen publiserte min artikkel Vekkelsesfolket og mediene i “I fokus”-spalten idag:
———
Blant årets julegaver var også et fascinerende historieverk om Läsarna. Undertittelen er 1800-talets folkväckelse och det moderna genombrottet. Forfatter er litteratur- og mediehistorikeren Gunnar Hallingberg, med tilhørighet i den frikirkelige delen av de svenske vekkelsesbevegelser. Det informative bildet som tegnes av denne epoken er også gjenkjennelig fra norsk virkelighet.
Det er flere grunner til at jeg lar meg fascinere av denne engasjerende historiefortellingen. Ikke bare fordi forfatteren både tar vekkelsesbevegelsenes teologiske selvforståelse og unike samfunnsbidrag på alvor. Men også fordi vi her får lærerik innsikt i hvordan leserne forholdt seg til det fremvoksende mediesamfunnet. Her møter vi en viktig arv fra leserne som må forvaltes også i dagens (post)moderne mediesamfunn.
Det første vi merker oss er at vekkelsesfolket stod i fremste rekke for å fremme ytringsfrihet, med klar brodd mot konventikkelplakaten. Vi ser her at religionsfrihet er nært knyttet både til trykkefrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Også i vår tid trues ytringsfriheten av det totalitære, enten vi møter det i undertrykkende regimer eller i det politisk korrekte i vårt eget samfunn.
Det andre vi merker oss er at vekkelsesfolket brukte datidens gamle og nye medier på en kreativ måte i tjeneste for evangeliet. Leserne fortjente i aller høyeste grad sitt navn, med flittig bruk av bibel, katekisme og oppbyggelseslitteratur. Men også nye medier ble tatt i bruk på en offensiv måte. Eksempelvis nådde bladet Pietisten ut til et oppsiktsvekkende høyt antall lesere. Vår tids mediesamfunn har andre rammevilkår, men dagens nye medier gir også nye muligheter som bør utforskes for evangeliets skyld.
Det tredje vi merker oss er at vekkelsesfolket engasjerte seg som verdibevisste entrepenører og samfunnsbyggere også på de allmenne medienes område. I Norge møter vi jo særlig dette gjennom Hans Nielsen Hauge, Lars Oftedal og den kristelige dagspresse. Også i vår tid er det behov og rom for dristig og verdibevisst entrepenørskap i møte med nyhets- og underholdningsmediene.
Arven fra 1800-tallets lesere forplikter oss som står i denne evangelikale tradisjonen, også på medienes område. Denne mediearven er uttrykt i den tredelte medieutfordringen i Cape Town-erklæringen. Her møter vi nemlig behovet for mediebevisstgjøring og mediekritikk, troverdig kristent medienærvær og kreativ bruk av mediene i menighet og misjon. Tar vi disse behovene på alvor?
—————–
English: I have recently enjoyed reading a highly interesting historical study on the national evangelical revivals in Sweden in the 19th century. The author is a respected media researcher which gives the study its unique perspective, emphasizing how the history of these revival movements is closely linked to the general media history.
Kristen apologetikk i vår samtid
Ethvert religiøst og sekulært livssyn har sin apologetikk og sine apologeter. Det gjelder selvsagt også kristen tro. Faktisk har den kristne apologetikken tradisjonelt hatt en meget sentral historisk rolle, enten vi nå tenker idehistorisk, kulturhistorisk eller kirkehistorisk.
Ikke minst på denne bakgrunn er det et privilegium å være foredragsholder idag på IMFs arbeidermøte i Bergen med det sentrale temaet Kristen apologetikk i vår samtid – hva, hvorfor og hvordan.
Den interesserte kan finne foredraget her: 2012-01 IMF Arbeidermøte—Kristen apologetikk og som lydfil her.
For den som ønsker å fordype seg i apologetikkens spennende verden, anbefales særlig følgende ressuser:
- Damaris-ressursen www.snakkomtro.no med praktiske apologetiske ressurser
- Theofilos – et unikt nordisk apologetisk tidsskrift
- Artikler og foredrag om apologetikk på denne bloggen, inkludert mye materiale om Paulus som apologet.
- Sentrale evangelikale apologeter som Francis A. Schaeffer, Bill Craig, Ravi Zacharias og John Lennox - som alle er vel verd å bli bedre kjent med!
God apologetisk fordypning!
——————-
English: It is both a privilege and a pleasure to be guest speaker today at the national workers gathering in Norwegian Inner Mission Society, with the significant and highly relevant topic Christian apologetics in today’s world.
Tankevekkende om samtalen i det offentlige rom
Som medieengasjerte samfunnsborgere gjør vi klokt i å merke oss følgende avsnitt fra kong Haralds tradisjonsrike nyttårstale 2011:
… I høst har det også vært stor oppmerksomhet om samtalen i det offentlige rom. Mange har oppfordret til større raushet og mot i debatter og dialoger. Vi trenger å utvikle vår evne til å lytte til våre meningsmotstandere, til å sette oss i deres sted. Hva er det som driver deres meninger frem? Hvor kan vi finne felles møtepunkter? Jeg tror dette er gode råd til oss alle og kanskje også til media som forvalter så mange viktige arenaer for det offentlige ordskiftet. Jeg mener vi undervurderer hverandre hvis vi tror at den offentlige samtalen alltid må være hardtslående, spissformulert og underholdende. La oss i hvert fall ta med oss videre noe av den ettertenksomheten og den åpenheten som preget debatten i kjølvannet av 22. juli…
Tankevekkende ord for oss alle, – enten vi er aktive medieutdannere, engasjerte mediedebattanter eller bevisste mediebrukere.
—————–
English: In his traditional New Year Speech, King Harald V of Norway naturally related also to the 22nd July events, encouraging public discourse and dialogue with mutual respect and understanding. This is well worth reflecting on for anyone involved in and with the news and entertainment media.
Siste kommentarer