Media Messages Matter
Towards Christian media presence, media awareness and media mission
Et steg nærmere en nasjonal, kristen høgskole …
Det begynte i januar 2011 med noen sentrale visjoner og en sonderingsfase. Så fortsatte det med konstruktive forhandlinger… Vi snakker her selvsagt om den pågående fusjonsprosessen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate (HiS) og Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG).
Idag gikk følgende pressemelding ut fra NLA:
Et steg nærmere høgskolefusjon
Styrene for NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen anbefaler overfor sine eiere å vedta fusjon mellom de tre høgskolene i vår, med virkning fra 1. januar 2013. Den nye nasjonale høgskolen vil ha en konstituerende generalforsamling i november.
Det ble klart etter at de tre hadde parallelle styremøter og felles samtaler i går. Fusjonsspørsmålet behandles i NLA Høgskolens generalforsamling i april, etter at eierne av de to andre høgskolene har behandlet saken.
- Med en fusjon vil den verdibaserte høgskolen få en sterkere stemme i det offentlige rom og flere studenter vil få mulighet til å ta sin utdanning på en høgskole der danningsperspektivet i utdanningen er satt sentralt, sier rektor ved NLA Høgskolen, Bjarne Kvam.
De tre høgskolene vil bruke tiden fram mot april på å klargjøre juridiske og økonomiske spørsmål knyttet til fusjonen. I tiden fram til konstituerende generalforsamling og iverksetting vil høgskolene arbeide med å få på plass felles formelle organ og systemer, blant annet systemer for studentdemokrati og kvalitetssikring.
Presseoppslag om saken:
- “De kristelige høgskolene slår seg sammen” (VL)
- “Skolefusjon for MhG” (intervju med Radio Sør)
- “Mediehøgskolen fusjonerer / Kristne høgskoler fusjonerer” (NRK Sørlandet)
… og her kan du lytte til et intervju med GIMRA om saken: GIM_høgskoler-fusjon
———–
English: Gimlekollen is now definitely moving closer towards a merger with NLA University College and Evangelical Lutheran University College Oslo.
This is clear after a key meeting in Bergen yesterday between the Boards of the three institutions, where it was decided to recommend the following time schedule for the respective owners: (1) a formal decision regarding merger in April 2012, (2) a formal decision regarding the name, the statutes and the Board members in November 2012, and (3) a formal institutional merger from the 1st of January 2013.
“Elementært, min kjære Watson!”
Den klassiske engelske detektivhelten Sherlock Holmes fortsetter stadig å fascinere nye grupper av lesere og seere. Verdens mest kjente detektiv trenger vel neppe noen lengre introduksjon …
… Selv møtte jeg Sherlock Holmes for første gang som ung tenåring på besøk hos min bestefar, og ble fascinert fra første stund. For meg åpnet dette døren til det spennende litterære landskap som klassisk engelsk krimlitteratur er …
Les mer om Sherlock Holmes og klassisk engelsk krimlitteratur i min artikkel som idag er publisert på Kulturvinduet.
—————–
English: Classical and modern versions of Sherlock Holmes continues to fascinate new groups of readers and viewers. This is the major topic in my article published today at Kulturvinduet (i.e. the Norwegian version of CultureWatch). This article was partly inspired by Sophie Lister’s excellent reflections in Light and Shadow.
I fokus: Vekkelsesfolket og mediene
Dagen publiserte min artikkel Vekkelsesfolket og mediene i “I fokus”-spalten idag:
———
Blant årets julegaver var også et fascinerende historieverk om Läsarna. Undertittelen er 1800-talets folkväckelse och det moderna genombrottet. Forfatter er litteratur- og mediehistorikeren Gunnar Hallingberg, med tilhørighet i den frikirkelige delen av de svenske vekkelsesbevegelser. Det informative bildet som tegnes av denne epoken er også gjenkjennelig fra norsk virkelighet.
Det er flere grunner til at jeg lar meg fascinere av denne engasjerende historiefortellingen. Ikke bare fordi forfatteren både tar vekkelsesbevegelsenes teologiske selvforståelse og unike samfunnsbidrag på alvor. Men også fordi vi her får lærerik innsikt i hvordan leserne forholdt seg til det fremvoksende mediesamfunnet. Her møter vi en viktig arv fra leserne som må forvaltes også i dagens (post)moderne mediesamfunn.
Det første vi merker oss er at vekkelsesfolket stod i fremste rekke for å fremme ytringsfrihet, med klar brodd mot konventikkelplakaten. Vi ser her at religionsfrihet er nært knyttet både til trykkefrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Også i vår tid trues ytringsfriheten av det totalitære, enten vi møter det i undertrykkende regimer eller i det politisk korrekte i vårt eget samfunn.
Det andre vi merker oss er at vekkelsesfolket brukte datidens gamle og nye medier på en kreativ måte i tjeneste for evangeliet. Leserne fortjente i aller høyeste grad sitt navn, med flittig bruk av bibel, katekisme og oppbyggelseslitteratur. Men også nye medier ble tatt i bruk på en offensiv måte. Eksempelvis nådde bladet Pietisten ut til et oppsiktsvekkende høyt antall lesere. Vår tids mediesamfunn har andre rammevilkår, men dagens nye medier gir også nye muligheter som bør utforskes for evangeliets skyld.
Det tredje vi merker oss er at vekkelsesfolket engasjerte seg som verdibevisste entrepenører og samfunnsbyggere også på de allmenne medienes område. I Norge møter vi jo særlig dette gjennom Hans Nielsen Hauge, Lars Oftedal og den kristelige dagspresse. Også i vår tid er det behov og rom for dristig og verdibevisst entrepenørskap i møte med nyhets- og underholdningsmediene.
Arven fra 1800-tallets lesere forplikter oss som står i denne evangelikale tradisjonen, også på medienes område. Denne mediearven er uttrykt i den tredelte medieutfordringen i Cape Town-erklæringen. Her møter vi nemlig behovet for mediebevisstgjøring og mediekritikk, troverdig kristent medienærvær og kreativ bruk av mediene i menighet og misjon. Tar vi disse behovene på alvor?
—————–
English: I have recently enjoyed reading a highly interesting historical study on the national evangelical revivals in Sweden in the 19th century. The author is a respected media researcher which gives the study its unique perspective, emphasizing how the history of these revival movements is closely linked to the general media history.
Kristen apologetikk i vår samtid
Ethvert religiøst og sekulært livssyn har sin apologetikk og sine apologeter. Det gjelder selvsagt også kristen tro. Faktisk har den kristne apologetikken tradisjonelt hatt en meget sentral historisk rolle, enten vi nå tenker idehistorisk, kulturhistorisk eller kirkehistorisk.
Ikke minst på denne bakgrunn er det et privilegium å være foredragsholder idag på IMFs arbeidermøte i Bergen med det sentrale temaet Kristen apologetikk i vår samtid – hva, hvorfor og hvordan.
Den interesserte kan finne foredraget her: 2012-01 IMF Arbeidermøte—Kristen apologetikk.
For den som ønsker å fordype seg i apologetikkens spennende verden, anbefales særlig følgende ressuser:
- Damaris-ressursen www.snakkomtro.no med praktiske apologetiske ressurser
- Theofilos – et unikt nordisk apologetisk tidsskrift
- Artikler og foredrag om apologetikk på denne bloggen, inkludert mye materiale om Paulus som apologet.
- Sentrale evangelikale apologeter som Francis A. Schaeffer, Bill Craig, Ravi Zacharias og John Lennox - som alle er vel verd å bli bedre kjent med!
God apologetisk fordypning!
——————-
English: It is both a privilege and a pleasure to be guest speaker today at the national workers gathering in Norwegian Inner Mission Society, with the significant and highly relevant topic Christian apologetics in today’s world.
Tankevekkende om samtalen i det offentlige rom
Som medieengasjerte samfunnsborgere gjør vi klokt i å merke oss følgende avsnitt fra kong Haralds tradisjonsrike nyttårstale 2011:
… I høst har det også vært stor oppmerksomhet om samtalen i det offentlige rom. Mange har oppfordret til større raushet og mot i debatter og dialoger. Vi trenger å utvikle vår evne til å lytte til våre meningsmotstandere, til å sette oss i deres sted. Hva er det som driver deres meninger frem? Hvor kan vi finne felles møtepunkter? Jeg tror dette er gode råd til oss alle og kanskje også til media som forvalter så mange viktige arenaer for det offentlige ordskiftet. Jeg mener vi undervurderer hverandre hvis vi tror at den offentlige samtalen alltid må være hardtslående, spissformulert og underholdende. La oss i hvert fall ta med oss videre noe av den ettertenksomheten og den åpenheten som preget debatten i kjølvannet av 22. juli…
Tankevekkende ord for oss alle, – enten vi er aktive medieutdannere, engasjerte mediedebattanter eller bevisste mediebrukere.
—————–
English: In his traditional New Year Speech, King Harald V of Norway naturally related also to the 22nd July events, encouraging public discourse and dialogue with mutual respect and understanding. This is well worth reflecting on for anyone involved in and with the news and entertainment media.
Toward a New Christian Renaissance?
It was certainly both a pleasure and a privilege to have Os Guinness visiting Gimlekollen this month, following public events both in Oslo and Bergen.
One of the highlights during his visit in Norway was a public debate at the University of Bergen on the role of faith in the public discourse of a pluralistic society.
Another highlight was the Damaris-conference Light & Salt 2011 i Kristiansand, where he spoke alongside bestselling author Becky Pippert, actually a longtime friend from his time at L’Abri and also a prominent global speaker.
A third highlight was the thoughtful and encouraging sermon on The Call: Finding and Fulfilling Your Purpose in Life.
But some of us also had the privilege of listening to Os Guinness lecturing on Challenging the Darkness: Towards a New Christian Renaissance at a private dinner and reception ar Gimlekollen on the 12th November. This significant lecture is also available (from other occasions) on video or in a news report. Highly recommended!
Here is an excerpt:
We must bear in mind the grand global tasks of the church in the 21st century… The first is to prepare the global south, where the church is growing rapidly but is often extremely shallow in its depth… The second grand task is to win back the West… The third task of the church today is to contribute to the human future.
Enjoy – and be challenged!
————-
Norsk: Det var et stort privilegium å ha besøk av Os Guinness på MhG nå i november. Jeg anbefaler særlig Norea Mediemisjons fire intervjuer med Guinness (lytt her), bl.a. med fokus på at kristne må engasjere seg mer i offentlig debatt.
Fokus på det sanne og det gode
Det er en glede å være gjesteskribent i siste nummer av På bølgelengde, utgitt av Familie & Medier. Artikkelen publiseres i forbindelse med MhGs 30-årsjubileum.
“Fokus på det sanne og det gode” kan leses her (s. 9!) – eller nedenfor.
———–
Fokus på det sanne og det gode
Vi møter daglig et mangfold av mediebudskap. To nøkkelspørsmål om det sanne og det gode kan hjelpe oss til å oppdage hvilke verdier som faktisk formidles. Dette gjelder både i møte med fakta-, fiksjons- og faksjonsstoff.
I jubileumsåret til Mediehøgskolen Gimlekollen er vi ikke minst opptatt av konstruktiv mediekritikk. Dette gjelder både i forhold til nyhets- og underholdningsmedienes selvkritikk og mediebrukernes kritikk. Jeg vil her fokusere på sistnevnte, nemlig hvordan vi som mediebrukere kan bedrive mest mulig konstruktiv mediekritikk.
En fruktbar måte å nærme seg mangfoldet av mediebudskap på er å skjelne mellom fakta, fiksjon og faksjon. Mens fakta kan være nyheter og dokumentarstoff, fiksjon kan være såpeserier og film, er faksjon ulike kombinasjonsformer, slik som reality-tv og doku-såper. Uansett sjanger og format er det alltid foretatt avgjørende valg av ståsted, perspektiver og verdier. For å avdekke slike valg, trenger vi som mediebrukere å reise to grunnleggende spørsmål.
Det første nøkkelspørsmålet har å gjøre med “det sanne”. Hva hevdes som sant om livet, mennesket og om Gud? I faktastoff finner vi særlig svaret på dette spørsmålet i valg av temaer, vinklinger og kilder. Slike valg synliggjør hvilket ståsted programskaperne har og hva de faktisk hevder som sannhet. I fiksjonsstoff oppdager vi ikke minst synet på sannhet i dialogene mellom hovedpersonene – og i måten filmskaperne beskriver virkeligheten på. I faksjonsstoff møter vi som regel meninger fra enkeltpersoner, ofte med fokus på hvordan de selv oppfatter virkeligheten i øyeblikket.
Som kristne har vi en utfordring i møte med at bibelske perspektiver på hva som er sant om livet, mennesket og Gud ofte blir marginalisert i mediene. Derfor er det ekstra viktig at vi blir stadig mer bevisst både på hvilke spor av sekulære og religiøse livssyn som faktisk formidles i mediemangfoldet og hvorfor vi fastholder kristen tro som sann.
Det andre nøkkelspørsmålet dreier seg om “det gode”. Hva beskrives som det gode liv? I faktastoff formidles dette ofte gjennom sentrale autoritetspersoner og aktuelle opinionsdannere. I fiksjonsstoff møter vi det gode liv hos de som beskrives av filmskaperne og forfatterne som helter og heltinner. Her må vi heller ikke glemme alle fengende reklamefortellinger om det gode liv. Mye av faksjonstoffet beskriver nytelse, selvopptatthet og underholdning som det virkelig gode liv.
Som kristne har vi en utfordring i møte med at sentrale bibelske perspektiver på det gode liv ofte blir marginalisert i mediene. Vi kan her nevne det ukrenkelige menneskeverdet, det livslange heterofile ekteskapet, samt vernet om vår nestes gode rykte.
For den som vil utforske “det sanne” og “det gode” anbefales varmt ressursene på Kulturvinduet. Dette er en gratis ressursside fra Damaris – som jo er et samarbeidstiltak mellom Mediehøgskolen, Laget og Familie & Medier. Ellers anbefales også introduksjonen til mediekritikk på min blogg.
Mediekritikk er altså et viktig anliggende for Mediehøgskolen. Vi har også et tydelig fokus på troverdig kristent nærvær og etisk bevissthet i nyhets- og underholdningsmediene og på kreativ formidling av kristen tro gjennom ulike kristelige medietiltak. Sammen symboliserer disse tre strategiske anliggendene selve hjertepunktet i høgskolens oppdrag som verdibasert medieinstitusjon.
————–
English: Family & Media has just published an article by me on media critique, where I focus on the key role of the issues of truth and goodness.
(Updated 17th Nov 2011)
Debatt: Troens plass i det offentlige rom
Den verdenskjente kristne sosiologen og kulturkritikeren Os Guinness besøker Oslo, Bergen og Kristiansand denne uken, bl.a. for å være med på Damaris-konferansen Lys og salt 2011 i Kristiansand 11-12/11.
I forbindelse med besøket fra Guinness arrangerer Danielsens skoler og Universitetet i Bergen en debattkveld onsdag 9/11 om Troens plass i det offentlige rom.
Det er et privilegium å få delta som respondent i denne debatten om personlig tro og offentlig debatt som ledes av Henrik Syse. Innledere er Os Guinness og Elisabeth Eide. Gunnar Skirbekk er den andre respondenten.
The role of faith in the public discourse of a pluralistic society
While it is easy to agree on the value of honorable concepts like democracy, civil responsibility, tolerance and religious freedom, it might not always be easy to agree on what practical implications such ideals should have on public and every day discourse of a pluralistic society. To what extent should public debates be free from religious statements and personal faith? On Wednesday, 9 November 2011, at 19:00 – 21:00, these issues are debated by prominent scholars and actors in the field.
Here are some excerpts from the debate:
- “How to live with our deepest differences? We need a civil public square, i.e. neither a sacred nor a naked public square.” (Os Guinness)
- “We need to be aware of how we relate to and represent ‘the other’, especially in relation to minority groups. This is true both in the news media and on the personal level.” (Elisabeth Eide)
- “In order to advance a civil public square and thus the role of faith in public discourse, we should affirm and expect transparency, expect and respect transposition and expect and facilitate translation” (Lars Dahle)
- “We also need to affirm the necessity of conflicting views, the key place of mutual arguments and the role of self-criticism.” (Gunnar Skirbeck)
————–
English: Danielsen Schools and University of Bergen are co-sponsors of a public debate on 9th Nov 2011 on the university of Bergen campus on The role of faith in the public discourse of a pluralistic society. The main speakers are Os Guinness and Elisabeth Eide.
(Updated 9th Nov 2011)
På eventyr med Tintin – en studieguide
Den aktuelle kinofilmen På eventyr med Tintin: Enhjørningens hemmelighet (3D) er både underholdende, engasjerende og fascinerende. Her kan både vennegjeng og familie få en fin filmopplevelse, presentert av selveste Steven Spielberg!
For min del ble filmen så interessant at resultatet ble en studieguide på Kulturvinduet…!
————-
English: The recent Spielberg movie The Adventures of Tintin: The Secret of the Unicorn is both entertaining, stimulating and fascinating. I have therefore written a study-guide with questions for discussion and reflection, published at the Damaris Norway web site Kulturvinduet.
Tro på tre nivåer
Hva er egentlig tro? Kan det tenkes at trosantakelser finnes på flere nivåer? Dette er særlig aktuelt i forhold til spørsmål rundt tro/fag, tro/vitenskap og tro/yrke.
I forbindelse med debatt-tråden Er det Dawkins som har en blind tro? på Verdidebatt, formulerte jeg en kommentar (Behovet for aksiomkritikk) som fokuserte på behovet for tro / postulat / aksiom på tre ulike nivåer:
- Det jeg her kaller nivå 1 er postulat / antakelser innenfor vitenskapen, som jo … bør være plausible. Ellers har ikke vitenskapelige resonemang noen særlig troverdighet!
- Det vi så kan kalle nivå 2 er postulat / trosantakelser som ligger til grunn for vitenskapen. For eksempel at det finnes en objektiv verden som kan undersøkes empirisk, at mennesket kan undersøke denne objektive verden på en meningsfull måte og at det derfor er mulig til å etablere korrespondanse (samsvar) mellom den objektive verden som utforskes og det utforskende mennesket som subject.
- Det jeg så her vil kalle nivå 3 er troen på den ytterste virkelighet. I Dawkins tilfelle er det (som Lennox sier) universet og (natur)vitenskapen som representerer den ytterste virkelighet. Her er det altså tale om en (naturalistisk) tro på vitenskapen som veien til livets mening.
Jeg er her inspirert dels av den fruktbare utforskingen av trosbegrepet i John Lennox Gunning for God (se særlig kapittel 1), og dels av vektleggingen på troselementet i livssynsbegrepet slik vi for eksempel finner det aktualisert i Margunn Serigstad Dahles Spor av tru i ei tenåringssåpe? (med John Nome og Aksel Smith som sentrale premissleverandører).
—————
English: It seems fruitful to distinguish between “faith” at three different levels, especially in relation to faith and science: 1) faith in various hypotheses and theories within the natural and human sciences, 2) basic faith commitments underlying and underpinning the scientific / academic endeavour, and 3) personal faith commitments on the worldview level. This distinction is inspired by reading such recent contributions as Gunning for God by John Lennox.
I fokus: Den tomme stolen
Dagen publiserte min artikkel Den tomme stolen i “I fokus”-spalten sist torsdag (27/10-11):
————-
Oxford-professoren Richard Dawkins er en høyt profilert ny-ateist. Hans mest kjente bok Gud en vrangforestilling er en internasjonal bestselger. Også medieprofileringen til Dawkins preges av sterk kritikk av kristne, med anklager om blind tro. Alt dette betyr at Dawkins går svært høyt på banen som krass kritiker av kristen tro.
Derfor har det vakt stor og berettiget oppmerksomhet at Dawkins nylig nektet å møte til offentlig debatt om Gud virkelig er en vrangforestilling. Debatten skulle holdes tirsdag denne uka i Sheldonian Theatre, den tradisjonsrike universitetsaulaen i Oxford. Utfordrer var den kjente evangelikale teologen og filosofen William Lane Craig. Men stolen til Dawkins ble dessverre stående tom. I stedet holdt Craig et kritisk foredrag om boka til Dawkins, etterfulgt av en panelsamtale med både kristne, agnostikere og ateister.
Gjennom sin avgjørelse sviktet Dawkins den offentlige livssynsdebatten. Offentlige representanter for ulike livssyn har nemlig et felles ansvar for å fremme åpen, saklig og kritisk debatt. Dette inkluderer behovet for gjensidig og redelig trosforsvar (apologetikk). Men Dawkins sviktet også det offentlige forsvaret for sitt eget ateistiske ståsted, noe som har ført til sterk kritikk av Dawkins fra en rekke kommentatorer. Endog fra ateistiske skribenter reises spørsmålet om Dawkins faktisk ikke våget å møte en så skarpskodd kristen apologet som Craig på sin egen akademiske hjemmebane.
De kontroversielle påstandene fra Dawkins er etter hvert godt kjent av mange. Gud er en vrangforestilling, religion er farlig og religiøs tro er uten grunnlag i virkeligheten. Med andre ord innebærer det å tro på Gud at en har en blind og ubegrunnet tro, på linje med en naiv og ureflektert tro på troll og julenisser. Vitenskapen derimot er rasjonell, håndfast og troverdig og gir oss mening og håp.
Disse påstandene fra Dawkins møter nå også skarp kritikk fra flere andre Oxford-professorer, deriblant den kristne matematikeren og vitenskapsfilosofen John Lennox. I den nylig utgitte boka Gunning for God: Why the new atheists are missing the target utfordrer Lennox dette ny-ateistiske perspektivet på religiøs tro. Her hevder han at ny-ateismen faller for eget grep, som en blind, overfladisk og ubegrunnet tro.
Men den tomme stolen er ikke bare en tankevekker for ateister. Som kristne kan vi stå i fare for å flykte unna både personlige samtaler og offentlige livssynsdebatter. Vi trenger derfor en balansert, velinformert og frimodig apologetikk.
————-
Denne artikkelen er også publisert på Kulturvinduet.
For videre refleksjon anbefales
- debatt-tråden Er det Dawkins som har en blind tro? på Verdidebatt, med svært mange engasjerte kommentarer!
- den humoristiske vinklingen av denne saken på Dawkins & Others Run from Bill Craig og There is Probaly No Dawkins
- The God Deluison Debate mellom Richard Dawkins og John Lennox
- Alister E. McGrath: Critique of the new atheism
Se også video-opptak fra Bill Craigs foredrag og den påfølgende debatten i Sheldonian Theatre, dessverre uten Richard Dawkins til stede.
————-
English: This week the Christian daily newspaper Dagen published my article “Den tomme stolen” (i.e. “The empty chair”), where I comment on high-profile atheist Richard Dawkins’ refusal to debate his bestselling book The God Delusion with well-known Christian apologist William Lane Craig in Sheldonian Theatre (Oxford) earlier this week.
(Updated 9th Nov)
Vi markerer MhG 30 år (1981-2011)
Fredagen den 30/9 og lørdagen den 1/10 markerte vi at MhG (Mediehøgskolen Gimlekollen) er 30 år.
Vi hadde et variert jubileumsprogram med både aktuell faglig debatt (fredagen) og fest (lørdagen).
Ellers henvises til følgende medieoppslag og mediebidrag:
- Utsyn (18/8): “Rekordtall i jubilemsår“
- En historisk oversikt skrevet av meg, publisert i Dagen 30/9 og i M-link nr 2/11: Kronikk — Gimlekollen gjennom 30 år
- Blogginnlegg (2/10) av første Gimlekollen-rektor Asbjørn Kvalbein: Mediehøgskolen Gimlekollen 30 år.
- Reportasje i Dagen 3/10 om den spennende faglige debatten med generalsekretær Per Edgar Kokkvold (Norsk Presseforbund) i hovedrollen: Islamistkritikk møtte motbør. Samme dag sto også en fyldig reportasje (gjengitt som helhet her!) og en verdifull bakgrunnskommentar (av Tarjei Gilje) på trykk i papiravisen.
- Mediekommentar 5/10 fra Familie og mediers Jarle Haugland: 30 viktige år med Mediehøgskolen
- Jubileumsutgaven av M-link kan leses her!
(Innlegget er oppdatert 11/10.)
————–
English: Gimlekollen School of Journalism and Communication is turning 30 this year. This was celebrated with a public debate Friday 30th Sept on journalism and worldviews and a public celebration Saturday 1st Oct.
Verdidebatt: Kan vi stole på mediene?
Dagens innlegg som gjesteskribent på Verdidebatt – med tittelen Kan vi stole på mediene? – fokuserer på behovet for mediekritikk.
Her er et utdrag:
Pressens kritiske fokus på myndigheters håndtering av 22. juli er nødvendig. Like nødvendig er pressens selvkritikk og publikums mediekritikk. Medietillit og mediekritikk henger nemlig nøye sammen. Men hvordan kan vi sammen fremme mer mediekritikk?
I en interessant artikkel i Aftenposten om mediedekningen etter 22. juli, skrev sjefredaktør Hilde Haugsgjerd nylig følgende: “Leserne ønsker større åpenhet rundt redaksjonelle valg, større evne til å innrømme feil og større dristighet i å kritisere hverandre.”
Her setter Haugsgjerd fokus på tre sentrale mediekritiske anliggender for pressen, men som dessverre ofte synes å være mangelvare.
Les gjerne hele innlegget på verdidebatt.
————-
English: I published yet another article today as guest writer this and next week for www.verdidebatt.no. The title is Can we trust the media?, focussing on the need for qualified and informed media critique both within the news media and from the general public.
Verdidebatt: Har Dawkins en blind tro?
Dagens innlegg som gjesteskribent på Verdidebatt har tittelen Er det Dawkins som har en blind tro?
Jeg tar her utgangspunkt i en nyutgitt bok av matematikeren og vitenskapsfilosofen John Lennox, også han Oxford-professor: Gunning for God: Why the new atheists are missing the target.
Dette knytter også tilbake til mitt tidligere innlegg på Verdidebatt om Dawkins – positiv og problematisk.
For øvrig så har The Independent idag en meget kritisk anmeldelse av Dawkins nye bok The Magic of Reality. Begynnelsen slår an tonen…:
Richard Dawkins has no sense of irony. He rails endlessly against fundamentalists yet he defends old-fashioned, Thomas Gradgrind-style materialism as zealously as the Mid-West Creationists defend the literal truth of Genesis. He accuses others of misrepresentation yet he seriously misrepresents religion. Also, which is irony writ large, he misrepresents science, in whose name he is assumed to speak. He condemns the Catholics for filling the heads of children with a particular view of life before they have had a chance to think for themselves – and now, in The Magic of Reality, written for readers as young as nine, he has done precisely that. As somebody said of Miss Jean Brodie, it’s time he was put a stop to.
Thus he tells us that “reality is everything that exists” – and “exists”, he makes clear, means whatever we can see or stub our toes on, albeit with the aid of telescopes and seismographs. Everything else – including things we might think exist, like jealousy and love – derive from that material base and are to a large extent illusory. This, he implies, is what emerges from science, and science is true.
Perhaps nine-year-olds are too young to be told that this is only one of many possible views …
Jeg henviser ellers til Dekodets utmerkede blogginnlegg om denne nye boka.
———–
English: My role as a guest writer this and next week at www.Verdidebatt.no continues, this time with a piece on whether it is Richard Dawkins who has a blind faith. I refer here to a new book by John Lennox on the new atheists (see above).
Kulturblikket: Spionhistorier som fiksjon og fakta
Igår publiserte Dagen en tekst av meg om “Spionhistorier som fiksjon og fakta”.
Utgangspunktet er en rykende fersk bok om historien til MI6. Den er skrevet av sikkerhetspolitisk korrespondent i BBC Gordon Corera, med tittelen The Art of Betrayal: Life and Death in the British Secret Service.
Dagen publiserte teksten under Damaris-vignetten Kulturblikket. Derfor publiseres den også i dag på Kulturvinduet (les her).
——————–
English: BBCs Security Correspondent Gordon Corera has written a highly interesting and stimulating book about the history of MI6 (see above). I had an article called “Spy stories as fiction and fact” on this recently published book in yesterday’s Dagen“.
Updated 11th Oct: Read Quaerentia’s insightful and engaging book review Q’s Espionage Festival: 1. Gordon Corera’s The Art of Betrayal.
Verdidebatt: Det multikulturelle som ressurs
Som gjesteskribent denne og neste uke på www.verdidebatt.no har jeg idag publisert innlegget “Det multikulturelle som ressurs”:
Den fryktelige terrorhandlingen 22. juli var et dramatisk angrep på det multikulturelle samfunnet. Derfor trenger vi inkluderende, respektfulle og tydelige fellesskap. Kan det tenkes at kristne forsamlinger faktisk har en sentral rolle å spille her?
Innlegget var inspirert av et besøk i All Souls Church i London som del av studieturen i kommunikasjon og livssyn. Denne menigheten har følgende tankevekkende motto: “Growing an international fellowship to reach a multicultural society for Christ”.
Les innlegget her.
————–
English: I have been invited as a guest writer for this and next week at the recognized Norwegian debate site www.verdidebatt.no. My first piece is about the multicultural society as a resource, inspired by a recent visit to All Souls Church.
“Dawkins & Others Run from Bill Craig”
Open, fair and public debate on key issues has a signifcant role to play in today’s media society. This certainly includes worldview debates, such as public discussions between apologists representing influential religious and secular beliefs.
One would presume that this should be possible to agree on, regardless of worldview conviction, both in principle and in practice. Therefore, it is indeed very strange that three leading lights of The British Humanist Association (i.e. Richard Dawkins, A. C. Grayling and Polly Toynbee) has declined to debate wellknown Christian philosopher William Lane Craig in October during The Reasonable Faith 2011 Tour.
Here is a video about this strange phenomenon, with wonderful British humour:
————
Norsk: Biologen og nyateisten Richard Dawkins besøkte nylig Oslo for å motta æresdoktorat ved UiO (se bl.a. denne debatt-tråden på verdidebatt.no). Dawkins sterke offentlige profilering av sitt eget livssynsstandpunkt rimer dårlig med at han samtidig nekter å møte den profilerte kristne filosofen William Lane Craig til debatt i Oxford i oktober. Dessverre gjelder dette flere ledende britiske ateister.
Videoen publisert ovenfor ser på dette merkelige fenomenet med en god porsjon britisk humor. Her er lenke til denne videoen: British Humanists (Toynbee, Dawkins & Grayling) Run from William Lane Craig.
Richard Dawkins – positiv og problematisk
Dermed er et innlegg med tittelen “Richard Dawkins – positiv og problematisk” publisert på www.verdidebatt.no.
Innlegget fungerer også som en oppfølging av mitt tidligere blogginnlegg om Dawkins.
————-
English: I have just published a blog post on the Norwegian web debate site www.verdidebatt.no on Richard Dawkins as a man of contrasts.
One the one hand, it is positive that Dawkins is an academic with a passion for his field, an openness about his position and an agenda-setter for the God-question. On the other hand, it is problematic that his apologetic for atheism is characterized by a naive positivistic view of science, a distorted presentation of theological, philosophical and historical arguments in favour of Christian theism, as well as a tendency to describe most of his Christian opponents as “creationists”.
Unfortunately, Richard Dawkins has (so far) declined the invitation to debate the well-known Christian philosopher William Lane Craig in Sheldonian Theatre in Oxford (UK) in October this year.
However, The God Delusion Debate between Dawkins and his Christian Oxford-colleague John Lennox (in 2007) is certainly still worth seeing. Interesting, insightful and engaging!
Biologen Dawkins – dikter og positivist?
Den verdenskjente Oxford-biologen og nyateisten Richard Dawkins var denne uka i Oslo for å motta UiOs æresdoktorat. Dette har naturlig nok vakt betydelig oppmerksomhet både i akademia og i pressen.
Erling Rimehaugs “Min tro”-intervju med Dawkins i gårsdagens Vårt Land er vel verdt å lese (delvis også på nett). Her kommer Dawkins tro og tankesett tydelig frem. Anbefales!
Bjørn-Are Davidsen (alias Dekodet) utfyller dette bildet i gårsdagens viktige blogginnlegg om Dikteren Dawkins, med fokus på Dawkins manglende faktagrunnlag og positivistiske grunnperspektiv. Davidsens refleksjoner er skrevet etter å ha hørt Dawkins innlegg på UiO, der åpningsordene var “Science is the poetry of reality”.
Vi gir ordet til Dekodet:
Som så ofte når Dawkins beveger seg utenfor biologien har han en forunderlig mangel på vitenskapelighet. Han bygger ikke opp konklusjoner noenlunde systematisk og etterprøvbart, men leverer en strøm av meninger og metaforer med en lidenskap som snakker høyere enn logikken.
Det hele føyer seg inn i The God Delusion-sjangeren. I stedet for å begrunne fra research, slås fast fra kjepphester. I stedet for argumenter får vi anekdoter, i stedet for fornuft møter vi følelser, i stedet for ekte meningsmotstandere bygges stråmenn.
I stedet for reflekterte tanker kommer soundbites for galleriet av nyateister. Dawkins har rett og slett en tendens til å forutsette det han skal bevise…
… Dawkins er med andre ord mer enn en vitenskapsformidler. Han fremstår som en klassisk positivist med den gode gamle scientistiske visjonen at virkeligheten = det naturvitenskapen kan forske på = (for alle praktiske formål) ateisme.
Men nå aner jo selvsagt Dawkins at “vitenskap er studiet av virkeligheten” kan oppfattes noen smuler drøyt eller arrogant (noe han synes sterkt opptatt av å distansere seg fra å bli oppfattet som) og på godt norsk som loading the dice. Dermed var det hyggelig at han modererte seg senere, siden naturvitenskapen opplagt ikke har (eller kan ha) svar på alt.
Men ikke fullt så hyggelig at det var med et kjekt “If science can’t explain something, nothing else can”, et poeng som vi også finner i TGD. Og som så mange av Dawkins poenger i den boken fremmet uten snev av referanse til dokumentasjon eller argumenter.
Det er verdt å merke seg at – i likhet med Davidsen – kritiserer også UiO-professorene Ola Didrik Saugstad og Sverre Holm Dawkins for et fundamentalistisk forhold både til vitenskap og religion.
Det er for øvrig også verdt å merke seg at Dawkins ikke er villig til å stille opp i debatt i oktober mot den kristne filosofen og teologen William Lane Craig i Sheldonian Theatre i Oxford. (Dette har bl.a. resultert i følgende kontroversielle presseoppslag,)
————
For videre arbeid med Richard Dawkins innflytelsesrike nyateistiske tanker anbefales særlig følgende ressurser:
- Informativ debatt (“The God Delusion Debate”) mellom Dawkins og den kristne Oxford-matematikeren John Lennox
- Innsiktfull Dawkins-kritikk av den kjente teologen og biologen Alister E. McGrath
- Interessante artikler (“Dawkins dekodet”) av Bjørn-Are Davidsen på Kulturvinduet – både her og her.
——————
English: The famous Oxford biologist and atheist Richard Dawkins was this week in Norway to receive an honorary doctoral degree from The University of Oslo. In his presentation, Dawkins stated that “science is the poetry of reality”.
Dawkins’ Oslo visit and well-known atheistic position has led to interesting press coverage and discussions in the blogosphere. My blog post highlights some key contributions and resources.
Siste kommentarer