Kjent NRK-profil: «Jeg har veldig mye å takke Gimlekollen for»
I forbindelse med programmet for dagens formelle åpning av det nye studieåret, har vi vært i dialog med fem tidligere MhG-studenter for å spørre dem om hva høgskolen har betydd for dem. Vi spurte også om deres synspunkter på høgskolens spennende faglige nysatsinger denne høsten.
Pål Gordon Nilsen, NRK Sporten
Hva har Mediehøgskolen Gimlekollen betydd for deg?
Gimlekollen ga meg et grundig og godt innblikk i journalistikken. Jeg fikk en solid plattform å jobbe videre fra og ble mye tryggere på at dette var veien jeg ønsket å gå. Flinke lærere og et positivt og engasjerende miljø ga meg trygghet og selvtillit til å oppnå mine mål, som for meg var fast jobb i NRK. I tillegg fikk jeg venner for livet. Jeg har veldig mye å takke Gimlekollen for.
Hvorfor er det viktig med et nytt emne i sportsjournalistikk?
Sportsjournalistikk blir bare viktigere og viktigere fordi sport ikke bare er sport lenger. Ja, sport er opplevelser, drømmer og mellomtider. Men sport er også politikk, sport er økonomi, sport er kultur og sport er løgn og fanteri. Man kan jobbe med all type journalistikk innen sport, bare så synd vi sportsjournalister ikke er flinke nok til å grave i det… Her er det mange muligheter for «sultne» journalister!
Hvilken betydning hadde journalistikkstudiet på MhG for deg?
Studietiden ved Gimlekollen var for meg et kapittelskifte i forståelsen av hva journalistikk handler om, og hvorfor det er viktig. Med erfaring som frilanser fra før, fikk jeg på MhG et mye mer helhetlig syn på pressens samfunnsansvar og hensikt, samt praktiske verktøy til hvordan ta dette ansvaret i det 21. århundre. At journalistikk kan fungere som demokratibygging var veldig inspirerende for meg å bli klar over. Etikkundervisningen var grundig og et viktig fundament for meg i mitt videre arbeid i Vårt Land, Aftenposten og VG, samt for videre studier ved Columbia University, NYC.
Hvorfor er det viktig at MhG satser på det globale perspektivet i vårt «nye» treårige journalistikkprogram?
Hvis det er én ting verden blir mer og mer, så er det global. Nyheter er ikke lenger noe som skjer her og nå, men det som skjer i andre steder av verden preger dagliglivet vårt. For å gjøre en god jobb som journalist, trenger man forståelse og perspektiv på hvordan verden henger sammen, og kunne se og forklare hvordan geo-politiske, økonomiske og klimatiske forhold gjensidig påvirker hverandre. Mitt studieopphold i Kenya, praksisopphold i Midtøsten og undervisning om global journalistikk ved MhG var milepæler i å bli rustet til å møte den globale medievirkeligheten.
Siden studiet i kommunikasjon og medier (KM) er et nytt tilbud ved MhG siden et par år tilbake, har vi spurt Hans-Olav Hodøl som er en sentral lokal fagperson innenfor dette fagfeltet om dette studiets relevans. Hodøl er både tidligere MhG-student og var faglærer ved MhG i en årrekke.
Hans-Olav Hodøl, UiA (mediefag) – men også timelærer MhG (KM) og aktiv blogger.
Hvorfor er KM-studiet relevant inn i dagens mediesituasjon?
Mediebransjen er i en sterk omstrukturering. De tradisjonelle redaksjonsmiljøene nedbemannes, men samtidig er det en vekst innenfor digitale medier – både allmenne og nisjebaserte. Det er også en stadig sterkere bevisstgjøring i bedrifter og organisasjoner i forhold til det å jobbe med sitt eget omdømme og hvordan man fremstår i mediebildet. Kampen om oppmerksomheten hardner til, og dermed blir det viktigere enn noen gang å ha de rette folka på plass til å stå i den kampen. Og hvem er så de rette folka? Jeg tror det viktige er folk med en miks av kommunikasjonsfaglig kompetanse, saksfaglig kompetanse i forhold til arbeidsgiverens bransje, og en god porsjon livserfaring og menneskekunnskap. Hvis studentene har et klart mål, kan en KM-bachelor gi mye på alle disse tre områdene.
Astrid Melissa Jocelyn, UiA (administrasjon) og lokalpolitiker (SV)
Kan du si noe om ditt utbytte av IK-studiet?
IK har bidratt til å forme meg kontinuerlig frem til dags dato mht. utvikling av min virkelighetsoppfatning, og også med tanke på hvem jeg ønsker å være og hvordan jeg ønsker verden skal være. Det har gitt meg et metodisk og empirisk grunnlag for å rette et kritisk blikk mot allmenne oppfatninger om rett-galt, bra-dårlig og logisk-ulogisk.
Hva er din respons på at MhG fra våren 2013 tilbyr Formidlingsantropologi (10 studiepoeng)?
Formidlingsantropologi tiltaler meg umiddelbart. For å få maksimalt utbytte av hva man lærer på IK, må man være rustet til å formidle kunnskapen på en så presis måte som mulig. Det bildet man får og gir av seg selv og andre er enormt viktig for å øke respekten for mangfold og uensartethet oss mennesker imellom. Først når man forstår hvorfor folk handler og tenker som de gjør, er det mulig å oppnå større grad av toleranse og respekt. Dette er så spennende og viktig at jeg muligens vurderer oppmelding til eksamen i emnet selv!
Tor-Erling Fagermoen, leder for NKSS-Laget (som også er medeier i NLA Høgskolen)
Hvilken betydning har studiet i kommunikasjon og livssyn (KL) hatt for deg?
KL-studiet gjorde at teologien jeg hadde studert tidligere ble satt i en praktisk og virkelighetsnær ramme. Særlig fokuset på kristen apologetikk (trosforsvar) var midt i blinken for meg, og jeg er fortsatt opptatt av apologetikk.
Hvorfor er det nye emnet om ungdomsarbeid og apologetikk viktig og aktuelt?
Jeg ønsker Mediehøgskolens nye emne hjertelig velkommen! Dette kurset om ungdomsarbeid og apologetikk er høyaktuelt for ansatte i min organisasjon, og bør være det for alle i kristent ungdomsarbeid enten man er ansatt eller frivillig. Vi trenger som kristne å øve oss i å svare ærlig på spørsmål fra dem som står «på utsiden», samt lære å stille gode spørsmål tilbake.
———–
English: We have asked five previous students about what their studies at Gimlekollen has meant for them and/or what their perspectives are on the new initiatives within the various study programmes.