Fordømmelse av «fortidens verdier»

I dag i Fædrelandsvennen har jeg følgende debattinnlegg på trykk:

—–

Fordømmelse av «fortidens verdier»

Toleranse, intoleranse, fordømmende holdninger og journalistisk håndverk er stikkord i en aktuell debatt mellom NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og Fædrelandsvennen.

På lederplass (30/7) hevder avisen at vi representerer «fortidens verdier». Samtidig understrekes både «den grunnleggende retten til meningsfrihet» og «at det er positivt at det offentlige støtter skoler og høyskoler basert på alternative livssyn». Dermed innrømmes vi altså rett til å drive virksomheten i samsvar med det som kan kalles en klassisk kristendomsforståelse. Dette gir vi avisen honnør for.

Selvsagt tåler vi som institusjon et kritisk søkelys på vår virksomhet, inkludert det som gjelder grunnleggende verdier. Samtidig forutsetter vi at avisen tåler kritiske spørsmål til sin journalistiske utøvelse, også når det måtte gjelde graden av saklighet i dekningen av synspunkter, miljøer og institusjoner som er preget av klassisk kristendom.

Vi kan berolige redaktøren med at vi er fullt ut i stand til å skille mellom reportasje og kommentar, og at våre studenter får solid opplæring i dette viktige skillet. Samtidig er det utvilsomt slik at en avis også profilerer seg gjennom sine reportasjer. Ikke minst skjer en slik profilering gjennom utvalg av kilder og valg av spørsmål, vinklinger og presentasjonsspråk.

I avisens tre første oppslag (23-25/7) i den aktuelle saken, førte en rekke slike valg til at det ble skapt et mediebilde av NLA Mediehøgskolen Gimlekollen som en institusjon med manglende seriøsitet og raushet. Mange lesere fortolket nok også disse reportasjene på bakgrunn av avisens negative fokus på vårt verdidokument i 2005.

I avisens leder hevdes det så at høgskolen påtvinger de ansatte et sett med verdier. Dette stemmer naturligvis ikke. Våre ansatte inviteres inn på en helhetlig verdimessig plattform. Det kreves ikke enighet i alle enkeltspørsmål i verdidokumentet, men det forutsettes og forventes respekt og lojalitet.

Når klassisk kristne verdier omtales som «fortidens verdier», synes avisen å gi uttrykk for det som den britiske forfatteren C. S. Lewis omtalte som «kronologisk snobberi», nemlig at fortidens verdier og holdninger per definisjon er mindreverdige og underordnet nåtidens.

Lederen hevder videre at våre grunnleggende verdier fører til en fordømmende holdning overfor enkeltmennesker. Men dette er utvilsomt en feilslutning. Det å fastholde et klassisk kristent perspektiv – eksempelvis på fosterets menneskeverd og på ekteskapet – forutsetter nemlig respekt i møte med andres overbevisninger, livssituasjoner og livsvalg. Toleranse kreves ikke når en er enig. Det er derimot ulikheter og uenighet som krever respekt. NLA Mediehøgskolen Gimlekollens fokus på journalistikk, mediefag, interkulturelle studier og livssyn, hviler på en slik dyp respekt for andres verdier og trosoppfatninger.

Vårt livssynsåpne samfunn gir stadige utfordringer til gjensidig respekt, både personlig og på samfunnsnivå. I dette mangfoldet ligger også mange muligheter, ikke minst for journalistikken. Midt i en verdimessig uenighet på flere områder, står vi sammen med Fædrelandsvennen i et felles ønske om å fremme journalistisk kompetanse og kvalitet.

——-

Det henvises også til de to forrige blogginnleggene.

——-

English:

The above letter to the editor is published today in the regional newspaper Fædrelandsvennen, in view of slanted reporting and a subsequent critical editorial.  (See the two previous blog posts.)