Wikileaks som journalistisk utfordring
Wikileaks utfordrer
Denne helgens aviskommentarer domineres av forrige ukes oppsiktsvekkende publisering av 90.000 dokumenter fra krigen i Afghanistan på det uavhengige nettstedet Wikileaks.
Ifølge Wikileaks grunnlegger og frontfigur Julian Assange er målsetningen med nettstedet følgende: «Ved å legge til rette for anonym publisering kan korrupte eller undertrykkende organisasjoner bli tvunget til mer åpenhet, eller miste makt.» (VL-reportasje 31/7)
Det er ikke tvil om at alt for mye hemmeligholdes i samfunnet og «Assange ønsker litt edelt gjennom siden å fremme demokratiet gjennom åpenhet» (Christian Storjord, Fævennen 31/7). Derfor tar bl.a. Morgenbladets lederskribent «hatten av for Wikileaks» (30/7).
Men Wikileaks informasjonsbombe har flere sider, også journalistisk. Dette uttrykkes på en treffende måte av Harald Stanghelle (Aftenposten 31/7) :
[Informasjonsbomben] fortjener å bli diskutert utfra et journalistisk ståsted fordi dette representerer en unik kombinasjon av tradisjonell avsløringsjournalistikk og nye mediers uredigerte, men globale spredningseventyr. Men også det helt spesielle samarbeidet mellom tre av verdens mest seriøse mediemerkenavn – The New York Times, The Guardian og Der Spiegel – og den uregjerlige nettnykommeren Wikileaks, inviterer til refleksjoner.
Det samme gjør etiske vurderinger som suverent hever seg over maktapparatenes syn på hva som bør holdes hemmelig. Og viktigere: Hva som kan sette soldater og kilder i fare.
Sistnevnte forhold vektlegges av Janne Haaland Matlary i en synspunktartikkel. Hun hevder at det trolig er skjedd «meget stor skade på det livsviktige taktiske nivå for hele ISAF-operasjonen med denne lekkasjen…. Jeg synes det er en tragedie at et medium setter egen ‘suksess’ foran soldaters sikkerhet» (Fævennen, 30/7)
Her skulle det altså være nok av journalistiske, presseetiske og moralske utfordringer…
Mest tankevekkende er nok allikevel følgende kommentar av Lucy Dalglish (leder av den amerikanske organisasjonen Reporters’ Committee for Freedom of the Press):
Ideen om å ha en organisasjon som ikke har noen lojalitet overfor noe land eller noen annen sak enn mest mulig åpenhet og gjennomsiktighet, det er noe fullstendig nytt. (Reportasje i Fævennen 30/7)
Jeg sitter igjen med følgende presseetiske refleksjon: Åpenhet og fri informasjonsflyt kan aldri være de eneste journalistiske verdier som bør vektlegges. Dette må alltid sees sammen med – og vurderes opp imot – andre sentrale presseetiske verdier som saklighet, omtanke og vesentlighet.
————
English: This blog post presents some of the journalistic dilemmas represented by Wikileaks’ recent massive publication of confidential Afghanistan war files.