Problematisk presseetikk

Mai er ikke bare en rekke viktige merke- og fridager, men også perioden for undervisning i sentrale temaer på Medier, etikk og livssyn II for andreårsstudentene i journalistikk ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Her berører vi ikke minst fire grunnverdier i presseetikken: menneskeverdet, vesentlighetskravet, uavhengighetskravet og sannhetskravet.

Disse grunnverdiene er alle aktualisert i den meget omtalte romfolk-reportasjen som ble sendt i Dagsrevyen i januar (2013) og som ble felt i PFU i april (2013).

Ordlyden i PFUs avgjørelse i denne saken er oppsiktsvekkende og tankevekkende:

… Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at forenklinger og utelatelser som regel må til i all nyhetsformidling, da det vanskelig lar seg gjøre å fortelle alt. Det avgjørende for det presseetiske blir derfor hva man velger å utelate, eller hva som er nødvendig for å sikre en mest mulig korrekt fremstilling av en sak. Som utvalget har understreket i en rekke uttalelser, også til NRK, må ikke fortellergrep som vinkling og dramaturgi gå på bekostning av kravet til etterrettelighet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»

I det påklagede tilfellet mener utvalget, som NRK selv, at redaksjonen har utelatt forhold ved dommen som er av en så alvorlig karakter at reportasjen gir et fullstendig feilaktig inntrykk av fakta. Alvorlighetsgraden forsterkes ved at utelatelsen er resultat av det utvalget mener må oppfattes som en bevisst redaksjonell handling. Etter utvalgets mening er en slik bevisst utelatelse av avgjørende og kompliserende fakta, å anse som en aktiv historieforfalskning.

Videre mener utvalget at NRK ikke har tatt hensyn til konsekvensene en slik fremstilling kunne få for de fornærmede i saken, og mener reportasjen også er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.» Etter utvalgets mening skulle NRK også anonymisert datteren bedre, og intervjuet med svigerdatteren, slik det ble fremstilt i reportasjen, er presseetisk uakseptabel. Utvalget er også av den oppfatning at bistandsadvokatene til de fornærmede skulle fått anledning til å uttale seg.

Utvalget registrerer NRKs mange beklagelser i etterkant av reportasjen, og merker seg positivt NRKs iverksettelse av tiltak for øke den etiske bevisstheten internt. Men i dette tilfellet finner utvalget det presseetiske overtrampet så grovt, at NRKs arbeid med å rette opp inntrykket reportasjen har skapt, på ingen måte kan sies å oppveie det opprinnelige bruddet.

NRK har brutt god presseskikk.

For dokumentasjon henvises til PFU-basen og til streamet opptak av det aktuelle PFU-møtet.

Når det gjelder de presseetiske grunnverdiene anbefales min artikkel «Journalistikk og demokratibygging – inspirert av klassiske kristne verdier» for videre lesing og refleksjon.

Mine tolv mediekritiske spørsmål for vurdering av nyheter anbefales også – til praktisk bruk i mediehverdagen…

————

English: The Norwegian Press Council has recently rendered a negative verdict on a highly controversial prime time news report in NRK in January 2013. The verdict was significant and illustrates the need both for journalists with integrity and a media public with media awareness.

For the latter concern, see my twelve questions to consider when watching the news.