Hvor langt går egentlig PFUs mandat?

Vårt Land og Dagen Magazinet melder i dag på sine nettsider at Pressens Faglige Utvalg har frikjent Visjon Norge, med henvisning til det grunnleggende prinsippet om ytringsfrihet.

På denne bakgrunn er det vel verdt å reflektere over VL-journalist Trygwe W. Jordheims kommentar (allerede publisert 16/10):

Å klage Visjon Norge inn for PFU, er som å rope på frispark i en boksekamp…

Det er forståelig at [klageren] reagerer på mye av det som sendes på Visjon Norge, men det har ingen hensikt å blande inn PFU. Kanalen beskriver seg slik på sin hjemmeside: «Når du slår på TV Visjon Norge er det én ting du får: Evangeliet om Jesus til frelse og helbredelse. 24 timer i døgnet på mange forskjellige måter, Jesus Kristus i ord og handling.»

Det er åpenbart at Visjon Norge ikke oppfatter seg som en del av pressebransjen, og det har de heller ingen grunn til. Kanalen har således heller ikke sluttet seg til pressens etiske regelverk (Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten).

… Det vil være fånyttes – og helt meningsløst – å kritisere og stille Visjon Norge til ansvar med utgangspunkt i presseetikken. Jeg tror forresten de fleste journalister vil bli fornærmet over å bli satt i bås med Hanvold og co.

PFU skal utøve selvjustis, og selvjustis er til innvortes bruk blant pressen. Da faller Visjon Norge langt utenfor mandatområdet.

Sitatet fra Jordheim illustrerer et økende behov for å utvikle medieetiske retningslinjer i møte med «ikke-journalistisk» medievirksomhet, også når det gjelder kristne medietiltak. Vi vil derfor ha god grunn til å komme tilbake til disse viktige spørsmålene.

————–

English: A charismatic Norwegian TV channel has just been tried – and found innocent – before for the National Norwegian Press Ethics Committee due to a very controversial programme with a TV preacher.