«The Religious Smorgasbord: What is Truth?»
Dagens missiologiske forum på MF var inspirerende, engasjerende og utfordrende. Tema var Sannhet og pluralisme, med den erfarne engelske missiologen Andrew Kirk som hovedinnleder.
I sitt innholdsmettede foredrag om The Religious Smorgasbord: What is Truth? fokuserte Kirk på behovet for å finne en relevant missiologisk tilnærmingsmåte for å kunne håndtere sannhetsspørsmålet i en pluralistisk samtid. Kirk foreslår her å bruke «inference to the best explanation (IBE)» (altså: slutning [fra foreliggende data] til den beste forklaringshypotesen):
This method may become a missiological project in which the Christian faith can be shown to be the best of all possible explanations of our unique experience of the universe as human beings: one which offers the most coherent, consistent, and complete account. The theory’s explanatory power is measured by its observational success in accounting for data already accepted as veridical, and for new data. It also scores well in its predictive ability with regard to human behaviour (i.e. what is likely to happen, if certain courses of action are followed). The model can be particularly productive for the purposes of inter-religious dialogue, because it takes account of universally-available evidence and proven categories of rational argument. The truth-claims that are made are related to self-awareness, human experience of the world, the universal concourse of alternative traditions, ideas and explanations and are open to a critical exchange of views. Therefore, when it comes to assessing rival interpretations of the origins, meaning and future of human existence in the universe, it has great missiological potential.
(See also his Christian Mission as Dialogue. Engaging the current epistemological predicament of the West [2011])
Det var et privilegium å være en av to respondenter til Kirks balanserte fremstilling. I tillegg til å bekrefte IBE som en klok modell for å strukture livssynsdialogen i en pluralistisk kontekst på en respektfull måte, fokuserte jeg i min respons på apologetikkens rolle – både som «pre-evangeliserende» og «post-evangeliserende. Jeg vektla her bl.a. følgende:
(1) IBE-tilnærmingsmåten er svært verdifull apologetisk. Vi kan her nevne (a) hvordan hypotesen «Gud som Skaper» best forklarer det faktum at universet er fininnstilt for menneskelig liv, (b) hvordan hypotesen «God oppreiste Jesus fra de døde» best forklarer hva vi historisk kan vite om «den første påsken» og (c) hvordan hypotesen «Mennesket som skapt og synder» best forklarer menneskets gåtefulle dobbelhet.
(2) IBE-tilnærmingsmåten forutsetter at kristen tro er inkludert blant de aktuelle hypotesene. Men dette er slett ikke en selvfølge idag. Vi må derfor supplere den missiologiske IBE-modellen med en argumentasjon for at det kristne livssynet faktisk hører hjemme blant de relevante livssynsforklaringene. Her vil argumenter for Guds eksistens (naturlig teologi) og Jesu særpreg (historiske argumenter) ha sin naturlige plass for å sikre at klassisk kristen tro blir sett på som et mulig og reelt alternativ.
Disse apologetiske perspektivene har både prinsipiell betydning og praktisk relevans, noe som også ble tydelig under de fruktbare samtalene i løpet av dagens missiologiske forum. Forhåpentligvis blir flere av bidragene til artikler etterhvert…
————–
English: NORME arranged a missiological conference in Oslo today focussing on the issue of pluralism and truth. British missiologist J. Andrew Kirk was the key speaker, proposing «inference to best explanation» (IBE) as a missiological tool (see quote above).
It was my privilege to be one of the respondents, emphasizing the role of apologetics in mission as pre-evangelism and post-evangelism. I supported Kirk’s IBE-proposal as being both significant and relevant, while also emphasizing the need for supplementing the IBE-approach with apologetic arguments for why the Christian worldview should be seriously considered as a live option in the first place. Such arguments would both include natural theology and historical arguments.
It should also be added that the IBE-approach seems to be a highly recommended model for handling worldview dialogue with respect in a pluralistic context.