Media Engagement, Mediemisjon, Mission Praxis

The Reformation and Media Engagement

Grace alone
By faith alone
In Christ alone
Found in Scripture alone
To the glory of God alone

It is highly appropriate to celebrate these liberating Reformation themes in the month of October, the high peak of the Reformation’s 500th Anniversary. As evangelicals in the global Lausanne family, we affirm this Reformation heritage with conviction and passion.

Why did the Reformation have such a deep significance and wide impact?

Part of the answer is that the Reformation was a highly influential media initiative. There are two aspects to this. Firstly, Martin Luther was entrepreneurial in making use of the printing press. Secondly, the Reformation movement at large made good strategic use of all the communication channels available to them.

Printing press potential

Luther understood the potential of the printing press for spreading new ideas. Gutenberg’s invention did not become successful until an independent and proactive publisher like Luther came on the historical stage. The printing press made the Reformation possible, and the Reformation contributed to the commercial breakthrough of the printing press. Luther’s conscious use of everyday German for his Bible translation, his books, and his pamphlets were central to his success. So was his innovative layout which included captivating illustrations by Lukas Cranach.

Broad communication strategy

The printed Bibles, books, and pamphlets were integrated into a broad communication strategy, if we are to use a contemporary term. The Reformation in Europe spread through a wide spectrum of communication channels: engaging preaching in the pulpits, new popular hymns, new attractive theatre plays, and new appealing paintings. Thus, a Reformation culture of persuasion was established, with deep personal impact and long-term cultural influence.

The printing press was the first modern media revolution; the second revolution was the mass media. In both eras, evangelicals were innovative and creative in their media engagement. Today, we live in the era of digital transformation and social media, which may be described as the third media revolution. We need courage, wisdom, and an entrepreneurial spirit ‘to bear witness to Jesus Christ and all his teaching’ (CTC) in such an age as this!

Watch our video about the Lausanne Media Engagement Network and the three media revolutions:

(This article was previously published at EngagingMedia.info.
Photo credit: Lutherbibel – Torsten Schleese. Public Domain.)

————

Norwegian:

Hva ville Luther publisert?

(Publisert som kronikk i Vårt Land 14/10-17, med tittelen ‘Ingen boktrykkerkunst, ingen reformasjon’)

Reformasjonen og boktrykkerkunsten var uløselig knyttet sammen, noe som gir grunn til refleksjon i dette jubileumsåret.

Uten boktrykkerkunsten – ingen reformasjon! Spissformulert, men sant, ifølge både kirkehistorikere, idéhistorikere og mediehistorikere.  

Martin Luther er omtalt som den første ledende «publisher» som virket i opposisjon til den katolske kirken. Det var reformasjonshistorikeren Thomas Kaufmann som uttrykte seg slik, da han ble utnevnt til æresdoktor på Menighetsfakultetet i Oslo i januar i år.

Aller viktigst var nok Luthers banebrytende oversettelse av Bibelen til tysk. Slik ble Bibelen tilgjengelig for folk flest, noe som var nært knyttet til Luthers vektlegging av «det allmenne prestedømmet». Gjennom Skriften alene lærer vi om troen aleneKristus alene. Ved troen på Kristus, har alle kristne lik adgang til nåden alene. Alle Kristus-troende skal også utrustes til likeverdige kall, – til å leve til Guds ære alene og til tjeneste for vår neste.

Varemerket Luther
Sentrale bøker, hefter og traktater med Martin Luther som forfatter ble publisert på rekke og rad i Wittenberg – og i stadig nye opplag. Reformasjons- og mediehistorikeren Andrew Pettegree beskriver dette dynamiske og innflytelsesrike forfatterskapet som «varemerket Luther» – eller Brand Luther for å bruke det engelske uttrykket som også er tittelen på Pettegrees fascinerende bok.

Fra et mediehistorisk perspektiv kan vi si at Luthers gjenoppdagelse av evangeliet fikk en svært stor utbredelse takket være hans bevisste bruk av boktrykkerkunsten. Andrew Pettegree understreker at det her var et samspill mellom en rekke faktorer som bidra til det store gjennombruddet for reformasjon. For det første skapte Luther en ny teologisk sjanger, – som var lettfattelig, engasjerende og kort. For det andre skrev Luther på tysk, med en mye bredere lesekrets som målgruppe enn det som var vanlig. For det tredje engasjerte Luther seg personlig i etableringen, driften og videreutviklingen av trykkerier i Wittenberg. For det fjerde var presentasjonsspråket i trykksakene viktig for Luther, med nyskapende layout preget av kreativ billedbruk.

Dermed bidro Luthers omfattende publiseringsvirksomhet på denne måten direkte og indirekte til en betydelig raskere vekst i og spredning av både trykkerier og trykksaker. Selv om trykkekunsten var etablert seksti år tidligere gjennom Gutenbergs oppfinnelse, hadde det nemlig vist seg å være vanskelig å etablere lønnsomme trykkerier med tilstrekkelig etterspørsel. Reformatoren Martin Luther fikk dermed en sentral mediehistorisk rolle.

Offensiv kommunikasjonsstrategi
Luthers bevisste og kreative bruk av boktrykkerkunsten var i realiteten en sentral og integrert del av en offensiv og bred kommunikasjonsstrategi, for å bruke en aktuell terminologi fra vår egen medietid.

Brand Luther kom ut i 2015. Ti år tidligere publiserte samme forfatter en analyse av reformasjonens kommunikasjonstenkning (Reformation and the Culture of Persuasion). Pettegree understreker her at det var et vesentlig samspill mellom reformatorenes aktive bruk av det trykte ord og deres like offensive bruk av andre, mer tradisjonelle former og kanaler for kommunikasjon. Dette samspillet bidro vesentlig til reformasjonens raske utbredelse og brede mottakelse.

Reformatorenes muntlige forkynnelse spilte en avgjørende rolle, noe som ikke minst var tilfelle med Luther som innflytelsesrik predikant i en årrekke i Wittenberg. Videre sto de mange sangene og salmene som ble forfattet av Luther og de andre reformatorene sentralt i identitetsbyggingen i den nye bevegelsen. En rekke av disse salmene har hatt en bred virkningshistorie helt frem til vår tid. Mange skuespill ble også skrevet for å fortelle om og fremme reformasjonens og reformatorenes sak. Den allsidige bruken av billedkunst i reformasjonen må også nevnes, enten kunstnernes intensjon var meditasjon, forkynnelse, historiefortelling eller polemikk.

Direkte og indirekte støttet altså disse ulike kommunikasjonsformene opp om spredningen av det trykte ord, både når det gjaldt bøker, hefter og pamfletter. Sistnevnte kategori – pamflettene – spilte for øvrig en sentral rolle i reformasjonen, ikke minst for Luther og hans medarbeidere.

Den første medierevolusjonen
Luther utnyttet altså boktrykkerkunsten til fulle i sitt virke. Hans offensive holdning til denne første store medierevolusjonen bør utfordre kirke, misjon og enkeltkristne i vår mediesituasjon, 500 år senere.

Det er samtidig mye inspirasjon å hente hos andre forgjengere i den reformatoriske tradisjonen. Spredningen av Bibelen i stadig nye oversettelser, samt utbredelsen av teologisk og oppbyggelig litteratur, taler for seg selv. I norsk sammenheng går det en tydelig linje fra Luthers offensive bruk av boktrykkerkunsten – via Hans Nielsen Hauges omfattende forfatterskap – til fremveksten av de mange «leserne» i indremisjonsbevegelsen. Tilsvarende fokus på det trykte ord ser vi også hos den kjente svenske vekkelseslederen Carl Olof Rosenius, som i en årrekke ga ut bladet Pietisten i et større opplag enn den populære dagsavisen Aftonbladet.

Den andre medierevolusjonen
Det trykte ord har fortsatt å spille en sentral rolle i formidling av kristen tro frem til vår egen tid, med et mangfold av forfattere, forlag, bøker, blad og lesere. Men hva så med den andre store medierevolusjonen fra slutten av 1800-tallet og fremover, der telegraf, telefon og fotografi gradvis banet vei for radio, film og fjernsyn?

I Luthers ånd, har en allsidig bruk av disse mediene stått sentralt i den globale evangelikale misjonsbevegelse, som da også er preget av arven fra reformasjonen. Her finner vi markante radiomisjonsaktører som «Stemmen fra Andes» fra 1931 (tidligere HCJB, nå Reach Beyond) og Trans World Radio (TWR) fra 1952, med nasjonale partnere verden over. I norsk sammenheng var IBRA Media og Norea Mediemisjon (tidligere Norea Radio) pionerer fra 1950-tallet av. Til dette globale bildet hører også SAT-7, som siden 1996 har vært en sentral evangelisk tv-organisasjon i Midtøsten med en rekke samarbeidspartnere også i Norge.

I norsk sammenheng vokste kristen lokalradio og lokalfjernsyn frem fra ca. 1980. Fortsatt lever et betydelig mangfold av kristne lokalradioer. Med utgangspunkt i strategisk samarbeid mellom flere lokalradioer, ble Radio 3,16 lansert i april i år som en ny, kristen, riksdekkende og reklamefinansiert radiokanal som vil dekke ca. 70 % av landets befolkning. Den evangeliske entreprenørskapsarven innenfor mediefeltet har også vist seg i betydelige TV-satsinger, ikke minst representert ved TV Inters produksjoner med TV-pastor Egil Svartdal for TV2.

Den tredje medierevolusjonen
Mediesituasjonen har som kjent endret seg radikalt de siste to tiårene både på sendersiden og mottakersiden. Dette er primært en følge av innføringen av digital teknologi. Via denne tredje medierevolusjonen har vi fått uante muligheter til formidling av Skriftens budskap som helhet, med nådens evangelium i sentrum. Med internett- og mobilteknologi som plattformer, og med sosiale medier som Facebook, Youtube, Twitter og Instagram som verktøy, er det åpnet for en radikal demokratisering av mediene. Enhver mediebruker er her også en potensiell medieprodusent. Dette betyr at enhver menighet, enhver kristen organisasjon og enhver kristen kan bli medieaktør, med aktiv og kreativ bruk av hjemmesider, podkasting og sosiale medier. Her kan Reasonable Faith – med den ledende evangelikale apologeten Bill Craig – tjene som illustrerende og inspirerende globalt eksempel.

I denne radikalt nye mediesituasjonen trenger vi inspirasjonen fra Luther både som evangelisk reformator og som offensiv «publisher». For det første har også vi behov for å fokusere på det bibelske evangeliet om Kristus alene. For det andre trenger vi å mobilisere hele «det allmenne prestedømmet» som Kristus-vitner i vår nye mediehverdag. For det tredje må vi sammen lære oss å utnytte de mange nye og kreative mulighetene som den tredje medierevolusjonen gir oss. Tenk om reformasjonsjubileet kunne inspirere oss til frimodig, allsidig og kreativ medieengasjement i Luthers ånd!

———

(Artikkelen ble først publisert i magasinet Fast Grunn 3/2017.)

Se også:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *