Kulturblikket: Livssynskritikk og mediekritikk

Idag publiserer Dagen følgende artikkel av meg som «Kulturblikket»:

———-

Livssynskritikk og mediekritikk

De siste ukene har vi fått tre tydelige eksempler på livssynskritikk i mediene. En svært kontroversiell amerikansk spillefilm, en grundig engelsk fjernsynsdokumentar og et meget populært nordisk talkshow har alle satt livssyn på dagsorden. I møte med slike mediebudskap synliggjøres betydningen av saklig og engasjerende mediekritikk, med sensitivitet for mediesjangrer og medieformat og med fokus på vesentlige spørsmål.

Nyhetsbildet har vært preget av de voldsomme reaksjonene verden over på filmen «Innocence of Muslims». Denne amerikanskproduserte spillefilmen er publisert på YouTube og har ført til meget sterke følelser i mange muslimske miljøer. Filmen fremstiller nemlig Muhammed på en gjennomført foraktfull og nedlatende måte. Dessuten er denne meget kontroversielle filmen preget av en oppsiktsvekkende mangel på estetisk og kunstnerisk kvalitet. Flere kommentatorer har karakterisert filmen som en vulgær hatvideo, noe som også innebærer at den ikke har noen berettiget funksjon som livssynskritikk.

Det er på denne bakgrunn høyst forståelig at filmen vekker meget sterke følelser, og enhver bør ta avstand fra filmen som stupid og destruktiv. Samtidig er det viktig å reflektere både over reaksjonene og reportasjene. Selv om videoen både er sjokkerende og provoserende, er den nemlig innenfor ytringsfrihetens rammer og lovlig i henhold til amerikansk lov. Det er heller ikke slik at det kan forsvares å møte feilaktige ytringer med trusler, vold og / eller drap. Nyhetsdekningen i våre norske medier de siste par ukene har ikke alltid fått frem disse viktige perspektivene. Stadig flere kommentatorer peker også på at de tragiske drapene av de amerikanske diplomatene i Libya med all sannsynlighet ikke kan begrunnes i et opprør mot denne kontroversielle YouTube-videoen, siden det viser seg at drapene med all sannsynlighet har vært planlagt over lenger tid.

Noe av det mest problematiske som kommer frem i denne nyhetssaken er tendensen i altfor mange muslimske miljøer verden over til å møte ytringer ord med trusler og vold. Samme reaksjonsmønster finner vi i en helt annen og like aktuell nyhetssak fra Storbritannia, som så langt ser ut til å ha unngått de norske nyhetsmedienes oppmerksomhet. Saken gjelder fjernsynsdokumentaren «Islam: The Untold Story» på Channel 4 med historikeren Tom Holland. Dokumentaren bygger på Hollands nylig utgitte fagbok In the Shadow of the Sword som reiser en rekke kritiske spørsmål om islams historiske opprinnelse.

Etter at Channel 4 hadde sendt dokumentaren, mottok den britiske kanalen en stor mengde med protester og trusler, samtidig som Holland personlig ble gjenstand for omfattende sjikane og trusler via twitter. Disse sterke reaksjonene førte til at Channel 4 i forrige uke både kansellerte å kringkaste en reprise og å gjennomføre en privat visning for en gruppe mediefolk. Det hører med til bildet at Hollands dokumentar er blitt beskrevet av fagfolk som både nyansert og balansert. Samtidig er Channel 4 vanligvis kjent som en uredd kanal som ikke tar politisk korrekte hensyn. Men her ble tydeligvis presset for stort.

Uviljen til å møte offentlig livssynskritikk av egne overbevisninger på en åpen, saklig og offensiv måte er ikke begrenset til muslimske miljøer. Vi ser ikke minst den samme holdningen hos flere av de sentrale «ny-ateistene». Et nærliggende eksempel her er Richard Dawkins, som jo er Norge-aktuell igjen i forbindelse med sitt besøk i Skavlans talkshow for et par uker siden. Dawkins er blitt kjent for sin uvilje til å stille opp til offentlig debatt med ledende kristne apologeter. De kjente programseriene av Dawkins for BBC om naturvitenskap og livssynsspørsmål har også blitt kritisert for ikke å inkludere og representere Dawkins’ kritikere på en fair måte.

Men skal vi være ærlige, er også vi kristne ofte preget av en slik uvilje til å engasjere oss i offentlig debatt for å imøtegå livssynskritikk både av vår tro og vår etikk. Aktuell debatt om den kristne tankesmien Skaperkraft har tydelig synliggjort dette. Inspirasjon til å engasjere seg som kristen i medienes livssynsdebatt kan hentes fra mange steder. Her kan det være på sin plass å løfte frem formuleringen fra Cape Town-erklæringen om «å bære vitnesbyrd om Jesus og alt han lærte – blant alle nasjoner, innenfor alle samfunnsfelt og på ideenes område». Skal vi ta denne tredelte utfordringen på fullt alvor, kan hverken den offentlige mediedebatten eller den saklige mediekritikken neglisjeres.

Vi trenger derfor primært å rette utfordringen til oss selv som kristne om et åpnere og mer offensivt medieengasjement– både i forhold til innsiktsfull livssynskritikk og kvalifisert mediekritikk. For ingen mediebudskap er nøytrale – og ingen av oss er nøytrale. I alt dette er prinsippet om «dobbel lytting – til Bibelens og samtidens tekster» et avgjørende viktig holdepunkt.

 

(Artikkelen er også publisert på Kulturvinduet.)

 

———-

English: Today, the Christian daily newspaper Dagen published my cultural review «Livssynskritikk og mediekritikk», where I focus on the highly controversial video «The Innocence of Muslims», the recent televison documentary «Islam: The Untold Story» and a highly popular recent Nordic talkshow where well-known atheist Richard Dawkins was a prominent guest a couple of weeks ago. The emphasis in my article is on the urgent need both of mutual wordview critique and of insightful media critique.