Mediebevisstgjøring og mediekritikk, Mediemisjon, Medienærvær

I fokus: Vekkelsesfolket og mediene

 

 

 

Dagen publiserte min artikkel Vekkelsesfolket og mediene i “I fokus”-spalten idag:

 

 

———

Blant årets julegaver var også et fascinerende historieverk om Läsarna. Undertittelen er 1800-talets folkväckelse och det moderna genombrottet. Forfatter er litteratur- og mediehistorikeren Gunnar Hallingberg, med tilhørighet i den frikirkelige delen av de svenske vekkelsesbevegelser. Det informative bildet som tegnes av denne epoken er også gjenkjennelig fra norsk virkelighet.

Det er flere grunner til at jeg lar meg fascinere av denne engasjerende historiefortellingen. Ikke bare fordi forfatteren både tar vekkelsesbevegelsenes teologiske selvforståelse og unike samfunnsbidrag på alvor. Men også fordi vi her får lærerik innsikt i hvordan leserne forholdt seg til det fremvoksende mediesamfunnet. Her møter vi en viktig arv fra leserne som må forvaltes også i dagens (post)moderne mediesamfunn.

Det første vi merker oss er at vekkelsesfolket stod i fremste rekke for å fremme ytringsfrihet, med klar brodd mot konventikkelplakaten. Vi ser her at religionsfrihet er nært knyttet både til trykkefrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Også i vår tid trues ytringsfriheten av det totalitære, enten vi møter det i undertrykkende regimer eller i det politisk korrekte i vårt eget samfunn.

Det andre vi merker oss er at vekkelsesfolket brukte datidens gamle og nye medier på en kreativ måte i tjeneste for evangeliet. Leserne fortjente i aller høyeste grad sitt navn, med flittig bruk av bibel, katekisme og oppbyggelseslitteratur.  Men også nye medier ble tatt i bruk på en offensiv måte. Eksempelvis nådde bladet Pietisten ut til et oppsiktsvekkende høyt antall lesere. Vår tids mediesamfunn har andre rammevilkår, men dagens nye medier gir også nye muligheter som bør utforskes for evangeliets skyld.

Det tredje vi merker oss er at vekkelsesfolket engasjerte seg som verdibevisste entrepenører og samfunnsbyggere også på de allmenne medienes område. I Norge møter vi jo særlig dette gjennom Hans Nielsen Hauge, Lars Oftedal og den kristelige dagspresse. Også i vår tid er det behov og rom for dristig og verdibevisst entrepenørskap i møte med nyhets- og underholdningsmediene.

Arven fra 1800-tallets lesere forplikter oss som står i denne evangelikale tradisjonen, også på medienes område. Denne mediearven er uttrykt i den tredelte medieutfordringen i Cape Town-erklæringen. Her møter vi nemlig behovet for mediebevisstgjøring og mediekritikk, troverdig kristent medienærvær og kreativ bruk av mediene i menighet og misjon. Tar vi disse behovene på alvor?

 

—————–

English: I have recently enjoyed reading a highly interesting historical study on the national evangelical revivals in Sweden in the 19th century. The author is a respected media researcher which gives the study its unique perspective, emphasizing how the history of these revival movements is closely linked to the general media history.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *